Nicklas Iversen 
Mandarinand (Aix galericulata) er en and som holder til i Asia, men som tidvis besøker oss her i Norge. Den er kjent for den spektakulære fjærdrakten til hannfulgene, og den er virkelig noe man legger merke til når man ser den. Hos mandarinender er det stor grad av seksuell dimorfisme, altså at hanner og hunner … Les mer
Rød fluesopp (Amanita muscaria) er en av de mest kjente soppene vi har, og definitivt blant de mest fotogene av dem alle. Med sin sterke rødfargede hatt med kritthvite hudlapper stikker den seg tydelig ut i det eller så brune høstlandskapet. Rød fluesopp er en mykorrhizasopp, noe som vil si at den vokser i symbiose … Les mer
Sortlistede planter er en kjent utfordring for både statlige og kommunale aktører i hele Norge. Vi vet alle at vi vil bli kvitt disse forbaskede lupinene, men hvordan skal man egentlig gå frem for å faktisk kvitte seg med dem? Skal man sende inn de ansatte i park- og grøntforvaltningen i kommunen? Leie inn eksterne … Les mer
Vinterstopp (Flammulina velutipes) er en vedboende sopp som regnes som spiselig av Norges sopp- og nyttevekstforening. Den finnes på hele vinterhalvåret fra september av til omtrent midt i april. Selv har jeg funnet mest av den på våren i mars-april når snøen har smeltet og plussgradene regjerer, men den kan også fint dukke opp på … Les mer
Blåveis (Hepatica nobilis) er blant de mest kjente vårblomstene i Norge. Den vokser i næringsrik og kalkrik jord, og er vanlig på Østlandet og i Trøndelag. Det regnes som en vanlig blomst, og et sikkert vårtegn. Blåveisen blir om lag 10 centimeter lang stilk, og har fem til ni blå kronblad som sitter helt på … Les mer
Det er en kjent sak at vi skal være forsiktige med flåtten, da bitt fra den kan gi både den fryktede virusinfeksjonen TBE/skogflåttencefalitt og ikke minst bakterieinfeksjonen borreliose. Mindre kjent er det at flått har sukkermolekylet alfa-gal i seg, og at en overføring av dette i verste fall kan gi deg en dødelig allergisk reaksjon … Les mer
Lammegribb (Gypaetus barbatus) er en stor rovfugl med en helt unik diett. I motsetning til gribber flest foretrekker den ikke å spise kjøtt fra åtsler (døde dør), men heller beina deres! Faktisk er så mye som 90 % av maten en lammegribb spiser bein, som brytes ned til næringsstoffer av den sterke syren i magesekken … Les mer
Kommensalisme, også kjent som kommensalistisk symbiose, er en type samarbeid mellom to ulike arter hvor den ene parten tjener på samarbeidet, mens det ikke påvirker den andre arten verken positivt eller negativt. Dette skriver vi som (+/0), og er et vanlig skue i naturen, da mange arter drar nytte av andre arter uten å «gi … Les mer
Det er få ting som gir like tydelig vårfølelse som når man finner årets første hestehov (Tussilago farfara). I de ellers brune og grå omgivelsene stikker disse knallgule blomstene seg tydelig ut, og da vet du med sikkerhet at nå er vinteren på vei vekk – i alle fall for i år. Snart er det … Les mer
Mutualistisk symbiose er en type samarbeid mellom to eller flere arter hvor alle parter tjener på samarbeidet. Det er med andre ord et positivt samarbeid for alle involverte arter (skrives ofte som +/+), i motsetning til kommensalistisk (+/0) hvor kun én part tjener på samarbeidet, eller parasittistisk symbiose (+/-) hvor den ene parten taper på … Les mer