Kjeglevokssopp (Hygrocybe conica coll.) er en gruppe med sopp som finnes i åpen gressmark og skoger i hele Norge. Den er kjent for å svarte ved berøring, og er ikke en spiselig sopp. På soppkontroller og i litteraturen har kjeglevokssopp gått fra å være én enkelt art, til å være det man nå kaller kjeglevokssopp-gruppen. … Les mer
Svartrike (Lactarius necator, syn. Lactarius turpis) er en riske som er kjent for å inneholde et kraftig mutagent (kreftfremkallende) stoff, og er derfor ikke noen matsopp. Arten blir ganske stor, og vokser i hele Norge. På engelsk kalles svartriske for ugly milk cap, så det sier jo litt om dens utseende. Det samme gjelder for … Les mer
Mørkprikket vokssopp (Hygrophorus pustulatus) er en spiselig sopp som vokser i granskog i store deler av landet. Utseende til mørkprikket vokssopp Mørkprikket vokssopp blir mellom 4 og 7 centimeter høye, og har en hvit stilk med små, sorte korn på seg. Disse kan være litt vanskelige å oppdage på noen individer, og man må ofte … Les mer
Duftvokssopp (Hygrophorus agathosmus) er en vokssopp som vokser i granskog i hele landet. Den har navnet sitt fra den sterke lukten av bittermandel som brukes for å enkelt skille den fra lignende arter. Utseende til duftvokssopp Duftvokssopp blir mellom 5 og 10 centimeter høy, og har en hvit til gråhvit stilk uten strukturer eller ring. … Les mer
Engvokssopp (Cuphophyllus pratensis coll.) er en spiselig sopp som vokser på grasmark og beitemark i åpen skog. Det er en saprotrof sopp som da lever av å bryte ned organisk materiale. Tidligere regnet man at engvokssopp var en egen art. Da gikk den under det vitenskapelige navnet Cuphophyllus pratensis. I dag regner man med at … Les mer
Maurtueparasollsopp (Chlorophyllum olivieri) er en spiselig sopp som ofte vokser på maurtuer, selv om den også kan vokse andre steder. Mange ser på arten som en god matsopp som er høyt ettertraktet. Utseende til maurtueparasollsopp Maurtueparasollsopp har en hatt som blir mellom 10 og 15 cm i full størrelse, starter som kuleformet, og utvikler seg … Les mer
Stor parasollsopp (Macrolepiota procera) er en spiselig sopp som som regnes som veldig god. Den vokser i åpen løv-, bar- eller blandingsskog, og ser ut til å trives aller best der hvor det er litt sand i grunnen. Utseende til stor parasollsopp Stor parasollsopp er som navnet sier, stor. Hatten kan bli opptil 30 – … Les mer
Kjøttbrun parasollsopp (Lepiota subincarnata) er en giftig sopp som kun er funnet én gang her i Norge. Soppen inneholder amatoksiner, så det er en veldig giftig sopp som potensielt kan føre til dødsfall for de som spiser den. Arten ble tidligere kalt for giftparasollsopp på norsk, men det riktige norske navnet er nå kjøttbrun parasollsopp. … Les mer
Amatoksiner er nervegiftstoffer som finnes i noen giftige sopp, og er potensielt livetruende å få i seg. Den angriper først og fremst leveren, og er kjent for å ha en lang latenstid som gjør at man ikke alltid kobler sykdommen til soppmåltidet. Amatoksiner er såkalt termostabile som betyr at de ikke brytes ned av varme. … Les mer
Giftrødspore (Entoloma sinuatum) er en giftig skivesopp som ofte vokser i parker og hager, selv om den også finnes i løvskog. Det er veldig sjelden sopp som noen ganger dukker opp tidlig på våren, men som også kan komme senere på høsten. Utseende til giftrødspore Giftrødspore er jevnt over en hvit sopp som kan få … Les mer