Kjeglevokssopp

Kjeglevokssopp. Foto: Nicklas Iversen.

Kjeglevokssopp (Hygrocybe conica coll.) er en gruppe med sopp som finnes i åpen gressmark og skoger i hele Norge. Den er kjent for å svarte ved berøring, og er ikke en spiselig sopp. På soppkontroller og i litteraturen har kjeglevokssopp gått fra å være én enkelt art, til å være det man nå kaller kjeglevokssopp-gruppen. … Les mer

Svartriske

Svartriske. Foto: Nicklas Iversen.

Svartrike (Lactarius necator, syn. Lactarius turpis) er en riske som er kjent for å inneholde et kraftig mutagent (kreftfremkallende) stoff, og er derfor ikke noen matsopp. Arten blir ganske stor, og vokser i hele Norge. På engelsk kalles svartriske for ugly milk cap, så det sier jo litt om dens utseende. Det samme gjelder for … Les mer

Mørkprikket vokssopp

Mørkprikket vokssopp. Foto: Holger Krisp / CC BY 3.0.

Mørkprikket vokssopp (Hygrophorus pustulatus) er en spiselig sopp som vokser i granskog i store deler av landet. Utseende til mørkprikket vokssopp Mørkprikket vokssopp blir mellom 4 og 7 centimeter høye, og har en hvit stilk med små, sorte korn på seg. Disse kan være litt vanskelige å oppdage på noen individer, og man må ofte … Les mer

Duftvokssopp

Duftvokssopp. Foto: Nicklas Iversen.

Duftvokssopp (Hygrophorus agathosmus) er en vokssopp som vokser i granskog i hele landet. Den har navnet sitt fra den sterke lukten av bittermandel som brukes for å enkelt skille den fra lignende arter. Utseende til duftvokssopp Duftvokssopp blir mellom 5 og 10 centimeter høy, og har en hvit til gråhvit stilk uten strukturer eller ring. … Les mer

Engvokssopp

Engvokssopp. Foto: Andreas Kunze / CC BY-SA 3.0.

Engvokssopp (Cuphophyllus pratensis coll.) er en spiselig sopp som vokser på grasmark og beitemark i åpen skog. Det er en saprotrof sopp som da lever av å bryte ned organisk materiale. Tidligere regnet man at engvokssopp var en egen art. Da gikk den under det vitenskapelige navnet Cuphophyllus pratensis. I dag regner man med at … Les mer

Maurtueparasollsopp

Maurtueparasollsopp. Foto: Tomasz Sobczak / CC BY-SA 4.0.

Maurtueparasollsopp (Chlorophyllum olivieri) er en spiselig sopp som ofte vokser på maurtuer, selv om den også kan vokse andre steder. Mange ser på arten som en god matsopp som er høyt ettertraktet. Utseende til maurtueparasollsopp Maurtueparasollsopp har en hatt som blir mellom 10 og 15 cm i full størrelse, starter som kuleformet, og utvikler seg … Les mer

Brunbjørn

Brunbjørn. Her fra Finland. Foto: Zdeněk Macháček.

Eurasisk brunbjørn (Ursus arctos arctos), som regel bare kalt for brunbjørn eller bare bjørn, er den underarten brunbjørn vi finner i mesteparten av Europa og her i Norge. Det er vårt største rovpattedyr, og det finnes rundt omtrent 185 bjørner her i landet. I denne teksten tar jeg utgangspunkt i norsk brunbjørn. Dette er da … Les mer

Tilcayotigerkatt

Tilcayotigerkatt. Foto: Alessandro Verniani / CC BY-SA 4.0.

Tilcayotigerkatt (Leopardus tilcayo) er en ganske nyeoppdaget tigerkatt som lever i tåkeregnskogen i Bolivia. Med en vekt på ca 1,5 kg er den betydelig mindre enn en vanlig huskatt. Tilcayotigerkatten ble ikke vitenskapelig beskrevet før i 2026, og var da det første kattedyret som ble beskrevet på over 100 år. Siden den er så nylig … Les mer

Stor parasollsopp

Stor parasollsopp. Foto: Andreas Eichler / CC BY-SA 4.0.

Stor parasollsopp (Macrolepiota procera) er en spiselig sopp som som regnes som veldig god. Den vokser i åpen løv-, bar- eller blandingsskog, og ser ut til å trives aller best der hvor det er litt sand i grunnen. Utseende til stor parasollsopp Stor parasollsopp er som navnet sier, stor. Hatten kan bli opptil 30 – … Les mer

Gaupe

Gaupe. Her fra Polar Park. Foto: Johannes Jansson / CC BY-SA 3.0.

Gaupe (Lynx lynx) er det enste viltlevende rovpattedyret i kattefamilien her i Norge, og er en dyktig jeger som først og fremst jakter på rådyr (Capreolus capreolus). Man har ofte gauper ganske tett på mennesker, men den gode kamuflasjen gjør at man veldig sjelden faktisk ser dem. Informasjonen i denne artsprofilen er mest rettet mot … Les mer