Gulgrønn lærhatt (Sarcomyxa serotina) er en spiselig, vedboende sopp som vokser på stammene til døde løvtrær. Denne arten dukker opp veldig sent på høsten, noen ganger etter første frostnatt, så det er en av de soppene du kan finne aller sist i sesongen.
Man finner ofte gulgrønn lærhatt på morkne vedstubber eller stammer, og den kan ofte vokse i knipper. Siden den vokser så sent på året, brukes den som indikator på at soppsesongen begynner å bli ferdig i USA. Så når de finner årets første gulgrønne lærhatt, er det over for de fleste andre sopp.
Utseende til gulgrønn lærhatt
Gulgrønn lærhatt har i utgangspunktet en veldig olivengrønn eller olivengul hatt, men denne blir brun med alderen. Hatten er muslingformet, og blir rundt 5 – 8 cm stor. På sopphatten er det et slimete lag over selve hatten, og det kan nesten minne om et tynt lag med gelé over sopphatten. Denne er klebrig når den er fuktig.
Soppskivene er gule og går litt nedover stilken, men har et tydelig stoppunkt hvor skivene stopper og stilken begynner. Stilken er bare noen få centimeter lang og har små, brune skjell.
Utbredelsen til gulgrønn lærhatt
Gulgrønn lærhatt finnes i hele Norge. Den finnes også i store deler av Europa, Asia og Nord-Amerika.
Er gulgrønn lærhatt spiselig?
Gulgrønn lærhatt regnes som en spiselig sopp. Den har lenge vært registrert som ikke matsopp her i Norge, men nylig har Norges sopp- og nyttevekstforening endret status til spiselig.
Det er en del splittede meninger om hvorvidt det er en god mattsopp, men den er i alle fall nokså populær i Kina og Japan. Mange beskriver den som litt besk og noe bitter.
Forvekslingsarter for gulgrønn lærhatt
Det kan være litt vanskelig å skille gulgrønn lærhatt fra østerssopper som blågrå østerssopp (Pleurotus ostreatus) eller bjørkeøsterssopp (Pleurotus pulmonarius) dersom den gulgrønne lærhatten har en farge som minner om disse. Et godt skilletegn er likevel at gulgrønn lærhatt (og andre lærhatter for den saks skyld) har et tydelig skille mellom skivene og stilken. Hos østerssoppene er dette skillet mye mer diffust.
Denne artikkelen inneholder informasjon om sopp. Aldri prøv å spise eller bruke sopp basert på informasjonen du finner på nettet, inkludert her på Naturformidleren. Mange sopp kan være variable i form, farge og størrelse, og det er flere arter som har giftige forvekslinger som ikke nødvendigvis kommer frem i denne artikkelen. Kontakt alltid en Soppsakkyndig før du spiser sopp du ikke selv er trygg på. Kontakt Giftinformasjonen på 22 59 13 00 dersom du mistenker at du har spist giftig sopp.