Gullmosehatt (Chrysomphalina chrysophylla) er en saprotrof sopp som vokser på morkne stubber og stokker på høsten. Den er kanskje aller mest kjent for å være en forvekslingsart for den ettertraktede traktkantarellen (Craterellus tubaeformis), og spesielt ovenfra kan disse to være ganske så like.
Utseende til gullmosehatt
Gullmosehatt er en ganske liten sopp med stilk som kun blir 1 til 4 cm lang, mens diameter på sopphatten er et sted mellom 3 og 6 cm. Den har en brun hatt med en trakt i midten av hatten, og gyllengule skiver under sopphatten. Skivene er noe nedløpende. Stilken er tykk, glatt og hul, og har en gulbrun farge.
Gullmosehatt er hygrofan, så selve fargen på hatten kan endre seg avhengig av hvor fuktig den er. Mer fukt gir mørkere farge på hatten. Hygrofanien fører typisk til at soppen er mer mørk midt på toppen av sopphatten, da denne holder bedre på fuktighet enn kanten av hatten.
Utbredelsen og habitat for gullmosehatt
Gullmosehatt finnes hovedsakelig på Østlandet og i Trøndelag. Den er ganske vanlig, og vokser altså kun på morkne stubber. Man finner ofte store klynger voksende på samme stubbe eller stokk.
Er gullmosehatt spiselig?
Gullmosehatt regnes som en spiselig sopp. Det er først og fremst hatten som spises, da stilken er seig. Den er ikke kjent for å være spesielt god.
Slik skiller du traktkantarell og gullmosehatt
Gullmosehatt er ofte litt plagsom for de som skal plukke traktkantarell, da de kan være veldig like når du ser dem ovenfra. Det er heldigvis flere gode kjennetegn du kan bruke for å skille dem fra hverandre.
Den store forskjellen du kan bruke for å skille traktkantarell og gullmosehatt er det at traktkantarell har ribber mens gullmosehatt har skiver. Ribbene er såkalt gaffeldelte, så én ribbe starter ved midten av undersiden av soppen, og deler seg opp til 2 – 3 mot kanten av sopphatten.
Fargen på ribben/skivene er også påfallende ulike, da traktkatarellens ribber er grågule, mens gullmosehatt sine skiver er mye, mye mer gule. De kan nesten ha et gyllent skimt, og har ikke et like tydelig fargeskille mellom stilk og skiver.
Begge artene kan vokse på døde trær og stubber, men gullmosehatt vokser kun på disse. En gullmosehatt kan aldri vokse på bar bakke slik som traktkantarell kan.
Når man blir litt kjent med begge artene lærer man raskt å se forskjell på dem, men det krever ofte litt erfaring før man ser forskjell veldig raskt.
Denne artikkelen inneholder informasjon om sopp. Aldri prøv å spise eller bruke sopp basert på informasjonen du finner på nettet, inkludert her på Naturformidleren. Mange sopp kan være variable i form, farge og størrelse, og det er flere arter som har giftige forvekslinger som ikke nødvendigvis kommer frem i denne artikkelen. Kontakt alltid en Soppsakkyndig før du spiser sopp du ikke selv er trygg på. Kontakt Giftinformasjonen på 22 59 13 00 dersom du mistenker at du har spist giftig sopp.