Brunskrubb (Leccinum scabrum) er en rørsopp som er veldig vanlig i norske skoger. Som med andre skrubber har den disse skrubbene på stilken sin. Disse kan ligne på et slags tredagersskjegg eller små prikker som går nedover helt stilken.
Brunskrubb lever som mykorrhiza sammen med vanlig bjørk (Betula pubescens). I andre land i verden vokser den med andre bjørketrær fra bjørkeslekta. Det er en populær matsopp som ofte dukker opp tidlig i juni, og er blant de første sommersoppene.
Utseende til brunskrubb
Brunskrubb har en brun og hvelvet sopphatt, med et rørlag som i utgangspunktet er lyst, men som får mørke flekker raskt. Hos litt gamle individer er rørlaget grått eller brunaktig. Den har brunsvarte skrubber på en ellers hvit stilk. Soppen blir mellom 7 og 15 cm høy, med en sopphatt med en diameter på mellom 5 og 15 cm som voksen.
Soppkjøttet er helt hvitt, og i motsetning til hos noen andre skrubber, får det ikke noen fargeendring når man skjærer i det.
Utbredelsen til brunskrubb
Brunskrubb er utbredt over hele Norge, samt i mesteparten av Europa, Nord-Amerika og Asia nord for ekvator.
Er brunskrubb spiselig?
Brunskrubb regnes som en spiselig sopp. Som all sopp bør den gjennomvarmes godt før den spises. Brunskrubb er for øvrig en sopp som ofte spises av insekter og andre smådyr, så man bør først og fremst plukke unge og ferske eksemplarer.
Forvekslingsarter for brunskrubb
Det er 13 ulike arter med skrubber her i Norge, og det er flere av disse som er potensielle forvekslingsarter. Heldigvis er ingen av disse giftige så lenge de får god varmebehandling (minst 15 minutter), så det er likevel nokså trygt å sanke brunskrubb. Den største forvekslignsfaren ligger i brun ospeskrubb (Leccinum duriusculum), som kan ligne veldig på brunskrubb, men som vokser sammen med osp (Populus tremula) eller sølvpoppel (Populus alba). Ellers kan de skilles ved at rørlaget har en svak rosafarge, ikke brun som hos brunskrubb. Ved basis har den blåaktige partier. Dessuten skifter soppkjøttet farge til rosa / gråfiolett når du skjærer i det, og over tid blir det helt mørkt. Ellers er det verdt å merke seg at brun ospeskrubb er sjelden, mens brunskrubb er veldig vanlig.
Ellers er det typisk for nybegynnere å slite litt med å skille brunskrubb fra rødskrubb (Leccinum versipelle) og sortskrubb (Leccinum variicolor), som også begge er spiselige ved minst 15 minutter varmebehandling. Rødskrubb har rustrød sopphatt, og soppkjøttet blir gråfiolett noen få minutter etter å ha blitt skjært i. Svartskrubb har blå partier ved basis og får en rosa farge ved trykk eller skjæring. Dessuten er hatten mye mer sort enn brunskrubb sin brune hatt.
Noen synes også det kan være vanskelig å skille brunskrubb fra steinsopp (Boletus edulis), da de har nokså lik farge. Disse kan du helt enkelt skille ved å se på stilken: steinsopp har et mønster på stilken, ikke skrubber. Steinsopp vil aldri har skrubber, men alle skrubbene, inkludert brunskrubb, har disse skrubbene. Akkurat det samme gjelder også for gallerørsopp (Tylopilus felleus), som også har mønster, ikke skrubber.
Denne artikkelen inneholder informasjon om sopp. Aldri prøv å spise eller bruke sopp basert på informasjonen du finner på nettet, inkludert her på Naturformidleren. Mange sopp kan være variable i form, farge og størrelse, og det er flere arter som har giftige forvekslinger som ikke nødvendigvis kommer frem i denne artikkelen. Kontakt alltid en Soppsakkyndig før du spiser sopp du ikke selv er trygg på. Kontakt Giftinformasjonen på 22 59 13 00 dersom du mistenker at du har spist giftig sopp.