Steinsopp (Boletus edulis) er en av de mest kjente soppene i norsk natur, og regnes som en av de trygge matsoppene for nybegynnere ettersom den ikke har noen giftige forvekslingsarter. Den vokser i både løv-, bar- og blandingsskog, og har en lang sesong fra juni til september, så det er ikke så rart at den har blitt en favoritt på kjøkkenet.
Utseende til steinsopp
Steinsoppen er kjent for den karakteristiske stilken sin som ofte er svært tykk i forhold til lengden. Denne kan være nesten kuleformet, men vær obs på at det er store variasjoner innad i arten. Øverst på stilken er det et hvitt maskenett, noe som brukes for å skille den fra andre rørsopp.
Hatten er brun eller mørkebrun. og tydelig rund. Mange mener at fargen minner om en stekt brødskorpe, en nystekt bolle eller tilsvarende. Hatten er fløyelsaktig, med en hattkant som typisk er litt lysere enn selve hatten. Kjøttet i soppen er fast, men blir løst med alderen.
Rørlaget starter som helt hvitt, og blir først gulaktig før det blir grønnaktig. Når den er skikkelig gammel kan rørlaget dessuten se nesten helt olivengrønt.
Utbredelsen og habitatet til steinsopp
Man finner steinsopp i hele Norge, og den kan vokse omtrent overalt så lenge det er trær i nærheten. Det er en mykorrhizasopp, men danner symbiose med en rekke trær, inkludert både gran, furu og bjørk. Den finnes derfor i både løv-, bar- og blandingsskog, og er en relativt vanlig sopp.
Visse år får man såkalte «steinsoppår» hvor det er perfekte forhold for steinsoppen, og da vokser den omtrent overalt i skogen. Dette ser vi gjerne de årene hvor det har vært veldig varmt og tørke, etterfulgt av mye regn.
Er steinsopp spiselig?
Steinsopp er en spiselig sopp, og regnes som en veldig god matsopp. Den har en mild og litt nøtteaktig smak.
Til tross for at steinsopp er en god og ettertraktet matsopp, blir den ofte veldig fort markspist, så det er lurt å plukke den med det samme, og ikke vente og la den vokse seg større. Det er vel ikke noe i veien med å spise sopp som er markspist, men det er jo litt opp til hver enkelt om hvor høy toleranse man har for mark.
I tillegg er steinsopp ofte utsatt for rørsoppsnylter (Hypomyces chrysospermus), en parasittisk sopp som angriper og spiser steinsoppen. Denne ser ut som et hvitt eller gult belegg som gradvis dekker mer og mer av soppen. Det frarådes å spise steinsopp som er angrepet av rørsoppsnylter.
Forvekslingsarter for steinsopp
Steinsopp har noen få forvekslingsarter som kan se litt like ut, men alle har tydelige kjennetegn som gjør det enkelt å skille dem fra hverandre når du vet hva du skal se etter.
Den første forvekslingsarten er gallerørsopp (Tylopilus felleus). For å skille dem ser du på det hvite nettet rett under sopphatten til steinsoppen. Hos gallerørsopp er dette nettet mørkt, ikke hvitt. Dette strekker seg dessuten lenger nedover stilken. Gallerørsopp er ikke giftig, men har en skikkelig besk smak som ødelegger et helt måltid.
Ellers kan steinsopp forveksles med andre typer steinsopp som rødbrun steinsopp (Boletus pinophilus), bleklodden steinsopp (Bolestus aestivatis) og eikesteinsoppp (Boletus aereus). Disse siller man ved at 1) eikesteinsopp har nesten helt sort hatt, samt et mørkebrunt nettmønster på stilken, 2) bleklodden steinsopp har lysebrun hatt og stilk, og 3) rødbrun steinsopp har mye mørkere og rødere hatt enn vanlig steinsopp. Heldigvis er alle disse tre også spiselige, og smaker mer eller mindre likt som vanlig steinsopp.
Denne artikkelen inneholder informasjon om sopp. Aldri prøv å spise eller bruke sopp basert på informasjonen du finner på nettet, inkludert her på Naturformidleren. Mange sopp kan være variable i form, farge og størrelse, og det er flere arter som har giftige forvekslinger som ikke nødvendigvis kommer frem i denne artikkelen. Kontakt alltid en Soppsakkyndig før du spiser sopp du ikke selv er trygg på. Kontakt Giftinformasjonen på 22 59 13 00 dersom du mistenker at du har spist giftig sopp.