Hva er mykorrhiza / sopprot?

Mykorrhiza, også kjent under det enklere navnet sopprot, er en mutualistisk symbiose mellom trær eller planter, og sopp. Det betyr at det er et samarbeid som er positivt for begge partene, og både sopp og trær får bedre vekstforhold av å danne et mykorrhiza.

Dette skjer ved at soppens encellede røtter, kalt hyfer, vokser sammen med røttene til trær eller planter. Disse trenger inn i det øverste laget til røttene, og kan få og gi næringsstoffer. Videre skal vi bruke et mykorrhiza mellom et tre og sopp som eksempel.

Det som så skjer er at sopphyfene vokser i områdene rundt trerota. Hyfene trenger mye mindre energi enn en rot for å vokse, og kan dekke et mye større område. I dette området tar hyfene til seg næring, spesielt metaller som fosfat, som det gir til treet via hyfene som er trengt inn i rota.

I bytte får soppen sukker fra treet, et næringsstoff som treet enkelt får tak i via fotosyntese, men som er vanskelig å få tak i for soppen.

Da kan begge vekstformer nyte godt av samarbeidet!

Mykorrhiza på ung furu. Her ser du hvordan sopphyfene (hvite) øker overflateområdet til røttene betydelig.
Mykorrhiza på ung furu. Her ser du hvordan sopphyfene (hvite) øker overflateområdet til røttene (mørke/brune) betydelig.

Det kan være store nettverk av mykorrhiza

I eksempelet tok vi for oss et enkelt eksempel med ett tre og én sopp, men i virkeligheten ute i skogen er alt mye mer komplisert. Der kan én og samme sopp danne mykorrhiza med mange trær som er i nærheten av hverandre, mens trærne kan danne mykorrhiza med flere ulike sopparter som vokser i jorda.

I praksis blir det et stort, omfattende og komplisert nettverk av mykorrhiza under bakken. Noen sopp danner kun mykorrhiza med spesifikke trær, mens andre sopparter er generalister som danner mykorrhiza med så godt som alle trearter.

Mykorrhiza er svært vanlig, og du finner ikke et eneste tre ute i skogen uten et slikt samarbeid. Forsøk har vist at begge parter vokser mye bedre og raskere ved å ha dette samarbeidet, samtidig som det gir treet bedre beskyttelse mot infeksjoner og bedre toleranse for endringer i pH, temperatur, tungmetaller og tørke.

Mange av de vanligste soppartene du finner i skogen, typisk mange av de du plukker for å spise eller er kjent med, er fruktlegemer hvor selve vekstformen primært består av mykorrhiza. Dette gjelder for eksempel kantarell, steinsopp, rød fluesopp (og alle andre fluesopp), spiss giftslørsopp og kremler.

Spiss giftslørsopp. Foto: Rob van Kruining / CC BY-SA 4.0.
Spiss giftslørsopp er en av de giftigste soppene våre. Denne danner mykorrhiza med flere trearter, men ser ut til å foretrekke gran. Foto: Rob van Kruining / CC BY-SA 4.0.

Du kan selv finne mykorrhiza

Hvis du graver litt i jorda rundt røttene til et tre er det enkelt å finne mykorrhiza. Soppen sine hyfer er nemlig kritthvite, mens røttene er brune eller mørke i fargen. Da kan du se hvordan de hvite hyfene er sammenvevd med røttene, og stikker på en måte ut fra dem.

Så bare finn frem spaden! Det kan være lurt å starte med å undersøke unge trær, da mykorrhizaen er mest utbredt hos de tynnere delene av røttene, noe som er flere meter nede i jorda hvis du velger et voksent tre.

Det er også mulig å gjøre det i hagen sin, da selv gress og planter som vokser på plenen har mykorrhiza med sop.