Gallerørsopp (Tylopilus felleus) er en rørsopp som vokser vilt i norske skoger. Den er ikke spiselig, men er kanskje mest kjent for å være en typisk forvekslingsart for den ettertraktede steinsoppen (Boletus edulis). Ofte kan disse to se veldig like ut, og skuffelsen er stor når man oppdager at man har funnet gallerørsopp..

Utseende til gallerørsopp
Gallerørsopp har en lys brun til brun sopphatt som kan bli mellom 5 og 15 cm i diameter. Rørlaget er først hvitt, men blir tydelig rosa når soppen blir stor. Det dannes raskt skittenbrune flekker ved berøring på rørlaget.
Stilken er som regel et sted mellom 7 og 12 cm, og enten jevnt tykk, eller tykkere mot bunnen. Et godt kjennetegn på gallerørsopp er at den har et grovmasket, brunt og opphøyd maskenett langs stilken. Dette brukes for å skille den fra andre arter som steinsopp (det kommer mer info om å skille disse to litt senere i artikkelen).
Soppkjøttet er fast og hvitt, og rødner svakt når man skjærer i det. Dette er mest merkant mot toppen av stilken, og kan ofte være vanskelig å se. Det er mye enklere å se rødningen på rørlaget.
Det sies at smaken er av galle, hvorav navnet gallerørsopp. De færreste av oss har heldigvis smakt på galle, men soppen smaker i alle fall veldig bittert og beskt.
Utbredelsen til gallerørsopp
Gallerørsopp er faktisk en relativt sjelden sopp som har kjerneutbredelsen sin i Norge og Sverige. Den finnes først og fremst langs Oslofjorden og langs kysten nord til Trondheim. Man finner soppen i næringsfattig løv-, bar-, og blandingsskog. Den danner mykorrhiza. Ofte er det blant de rørsoppene som dukker opp først på høsten, før andre rørsopp helt har begynt å dukke opp. Ofte finner man dem allerede i juli.
Er gallerørsopp spiselig?
Gallerørsopp regnes ikke som en matsopp. I motsetning til hva mange tror, er ikke gallerørsopp giftig, men den har en sterk bitter smak som ødelegger enhver middag den havner i. Om du plukker mengder med steinsopp, og kun én gallerørsopp, er det mer enn nok til å ødelegge hele måltidet.
Slik skiller du mellom gallerørsopp og steinsopp
Som nevnt tidligere er altså gallerørsopp mest kjent for å være en forvekslingsart for steinsopp. Det er kjipt å tro at man finner denne gode matoppen, for å se at det er gallerørsopp man har funnet når man ser nærmere, men det kan skje. Ved et raskt øyekast kan nemlig disse to artene ligne veldig mye på hverandre.
Det er likevel noen triks du kan bruke for å være helt sikker på om du har funnet steinsopp eller gallerørsopp. Første, og kanskje beste, kjennetegn for å skille dem, er ved å se på maskenettet på stilken.
Begge artene har dette maskenettet, men gallerørsopp har brunt/mørkt maskenett, mens steinsopp har et tynt, ofte nesten usynlig og helt hvitt maskenett. Maskenettet til gallerørsoppen er mye grovere, og har en tydelig struktur, mens du nesten må se litt etter for å finne det på steinsoppen. Hos gallerørsopp strekker det seg dessuten som regel mye lenger ned på stilken. Dette kjennetegnet er alltid til stede, og vil alltid stemme for å skille dem, så lær deg denne forskjellen først som sist.

Neste triks for å skille steinsopp og gallerørsopp er ved å se på rørlaget. Finner du helt unge individer får du ikke noe hjelp siden begge har hvitt rørlag som unge, men rørlaget til gallerørsopp blir raskt rosa, i motsetning til steinsoppen sin som blir gult når den er stor.
En siste ting du kan gjøre er å ta smakstesten. Dette gjør du kun dersom du føler deg helt sikker på at du har enten steinsopp eller gallerørsopp, og ikke kan ha forvekslet dem med noen giftige arter. Legg i såfall tungen inntil rørlaget, så merker du veldig raskt om du har en bitter og besk smak, eller ikke.
OBS: Det er også et litt artig unntak til smakstesten. For å kjenne smaken av bitterheten til gallerørsopp trenger du nemlig gener som lar deg smake bitre smaker. Og det finnes de av oss som har en genvariant som gjør at man ikke kan smake bittersmaker, og da vil ikke gallerørsopp smake noe som helst! Det er flere jeg har snakket med som mangler denne smaken som synes gallerørsopp er en helt OK matsopp, men da kan de ikke servere maten til andre enn seg selv.
Denne artikkelen inneholder informasjon om sopp. Aldri prøv å spise eller bruke sopp basert på informasjonen du finner på nettet, inkludert her på Naturformidleren. Mange sopp kan være variable i form, farge og størrelse, og det er flere arter som har giftige forvekslinger som ikke nødvendigvis kommer frem i denne artikkelen. Kontakt alltid en Soppsakkyndig før du spiser sopp du ikke selv er trygg på. Kontakt Giftinformasjonen på 22 59 13 00 dersom du mistenker at du har spist giftig sopp.