Kongeøsterssopp

Kongeøsterssopp (Pleurotus eryngii) er en populær matsopp som vokser vilt i Sentral-Europa, Nord-Afrika og Asia. Den er enkel å dyrke kommersielt, og er populær blant soppdyrkere og som matsopp man kan kjøpe på butikken. Den finnes ikke vilt her i Norge.

Kongeøsterssopp. Foto: Wolfgang H. Wögerer / CC BY-SA 3.0.
Kongeøsterssopp. Foto: Wolfgang H. Wögerer / CC BY-SA 3.0.

Arten er en saprotrof sopp som vokser som nedbrytere på arter i gulrotslekta (Daucus), samt noen nære slektninger av denne. Den vokser langsommere enn andre østerssopp, noe som typisk ser reflektert i prisen når man kjøper den.

Utseende til kongeøsterssopp

Kongeøsterssopp har en litt hvelvet, brun hatt. Stilken er hvit, og ofte tykkere enn hatten. Som regel blir stilken mellom 3 til 10 centimeter, og har en tykkelse på 1 til 3 cm. Hatten har en diameter på 5 – 15 cm.

Sopp som finnes i naturen er ofte gulere eller mer gyllenaktig istedenfor hvite, mens de kommersielle variantene typisk har denne hvite stilken og brun hatt.

Er kongeøsterssopp spiselig?

Kongeøsterssopp er en spiselig matsopp som regnes som veldig god. Den har en rik nøtteaktig smak med mye umami når den stekes. Arten er relativt populær kommersielt, mye grunnet at den er enkel å dyrke og har god holdbarhet før den begynner å råtne.

På grunn av at kongeøsterssopp vokser tregt, er prisen ofte høy, og det regnes som en gourmetsopp. Mange mener smaken kan minne en del om vår egen steinsopp (Boletus edulis).

Dyring av kongeøsterssopp

Kongeøsterssopp egner seg godt for innendørs dyrking, både kommersielt og av hobbydyrkere som vil få frem egne sopp til middagen sin. Den er relativt enkel å dyrke, men som nevnt tidligere er den en del tregere enn andre arter. Om du ikke har veldig god tålmodighet kan du eventuelt vurdere andre arter som sitronøsterssopp (Pleurotus citrinopileatus), blågrå («vanlig») østerssopp (Pleurotus ostreatus), eller rosa østerssopp (Pleurotus djamor).


Denne artikkelen inneholder informasjon om sopp. Aldri prøv å spise eller bruke sopp basert på informasjonen du finner på nettet, inkludert her på Naturformidleren. Mange sopp kan være variable i form, farge og størrelse, og det er flere arter som har giftige forvekslinger som ikke nødvendigvis kommer frem i denne artikkelen. Kontakt alltid en Soppsakkyndig før du spiser sopp du ikke selv er trygg på. Kontakt Giftinformasjonen på 22 59 13 00 dersom du mistenker at du har spist giftig sopp.