Kantarell (Cantharellus cibarius) er trolig den mest kjente matsoppen vi har i de norske skoger, og er kjent for å være «skogens gull». Siden det ikke finnes noen giftige forvekslingsarter for kantarell, regnes det som en av de beste soppene for nybegynnere, og alle kan lære seg å identifisere denne selv.
Kantarell er en såkalt mykorrhizasopp, noe som vil si at mycelet til kantarellen vokser i symbiose med røttene til trær. I motsetning til mange sopp kan kantarell danne mykorrhiza med mange ulike arter av trær, og du kan finne den i både bar-, løv- og blandingsskog.
Siden kantarellen har så sterk lys farge, er det ofte slik at den «lyser opp» i skogen, noe som gjør det veldig enkelt å finne den. Det er få andre sopper som lyser opp på samme måten som kantarell.
Utseende til kantarell
Kantarell er en sopp med et nokså unikt utseende, og det mest åpenbare er den gule fargen på hele soppen. Både stilk og hatt har denne fargen, som kan variere fra relativt blek gul til nesten oransje.
Selve soppen er formet som en trakt eller beger, og voksne sopp har en bølgete rand. Inne i kantarellen er soppkjøttet alltid blekt og nesten hvitt.
På sopphatten har kantarell nedgående ribber som vokser nedover langs stilken. Disse er sammenvokst med stilken, og du kan ikke enkelt skille mellom stilk og hatt slik som du kan på de fleste andre sopper. Ribber i seg selv betyr at skivene forgreiner seg til å bli to-tre skiver ytterst i hatten.
Kantarell sin utbredelse og habitat
Det vokser kantarell i hele Norge, og det er nesten kun høyt på fjellet og på viddene at du ikke finner den. Den kan vokse i flere typer habitat, og så lenge du er i skogen er det stort sett alltid en sjanse for at du kommer over kantarell. Gode steder å lete er langs skogsbilveier, i sørvendte åser eller i blandingsskog.
Ellers finner man kantarell i resten av Europa sør til Middelhavet. Det er en relativt vanlig sopp i mange av disse landene, selv om den trolig er i tilbakegang i dens sørligste utbredelsesområde.
Det finnes også kantareller i USA og Asia, men disse regnes som egne arter.
Kantarellens spiselighet
Kantarell regnes som en spiselig matsopp, og er av mange en høyt elsket matskatt. Den har en unik smak, og egner seg både til gryter og supper, og på ristet brød med salt og pepper.
Som all sopp bør kantarell varmebehandles i 10 minutters tid før man spiser den. Den er ikke giftig selv som rå, men rå eller undervarmebehandlet sopp vil alltid være hardt for magen, og kan gi magebesvær.
Forvekslingsarter hos kantarell
Det er få arter i norske skoger som regnes som forvekslingsart for kantarell, men viktigst av alle er å kjenne forskjellene mellom kantarell og falsk kantarell (Hygrophoropsis aurantiaca). Disse skilles på et par måter; falsk kantarell har først og fremst skriver, ikke ribber. Det vil si at skivene er tydelig atskilt fra stilken. Dessuten har falsk kantarell gult soppkjøtt, i kontrast til kantarellens hvite soppkjøtt. Selve fargen på soppen er også ulik, og falsk kantarell er mye mer rødoransje, og ikke knall, skinnende gul som kantarell.
En enkel måte å skille de på er ved å ta «dele-testen». Ta tak i hatten med to hender, og riv den i to. En ekte kantarell skal enkelt kunne rives i to på denne måten, og hele soppen opptrer som én enhet uten atskilte skiver og stilk. Innmaten til kantarellen her er også hvit. Om det derimot er falsk kantarell vil soppen være mer atskilt mellom stilk og skiver, og ha gul «innmat». Det er heller ikke like enkelt å bare rive en falsk kantarell i to med hendene sine.
Om du plukker en del sopp lærer du raskt at kantarell og falsk kantarell egentlig ikke ser så like ut. Fargenyansene er egentlig ganske ulike, fassongen er ofte ganske ulik, og når du har sett de en del ganger ute i felt ser du veldig, veldig enkelt forskjell på de (selv om de på papiret er ganske like).
Om du først tar feil, er det heller ikke verdens undergang. Falsk kantarell er ikke giftig, men smaker ikke noe godt. Så den ødelegger middagen din, men du slipper forgiftning eller magebesvær.
Ellers er en annen forvekslignsart (Cantharellus pallens) og muligens ametystkantarell (Cantharellus amethysteus). Disse er begge gode matsopper som ser ut og smaker som kantarell, og kan fint brukes om hverandre. Men blek kantarell er noe blekere enn vanlig kantarell og kan dessuten se litt rosaaktig ut, mens ametystkantarell er gråfiolett på hatten.
Denne artikkelen inneholder informasjon om sopp. Aldri prøv å spise eller bruke sopp basert på informasjonen du finner på nettet, inkludert her på Naturformidleren. Mange sopp kan være variable i form, farge og størrelse, og det er flere arter som har giftige forvekslinger som ikke nødvendigvis kommer frem i denne artikkelen. Kontakt alltid en Soppsakkyndig før du spiser sopp du ikke selv er trygg på. Kontakt Giftinformasjonen på 22 59 13 00 dersom du mistenker at du har spist giftig sopp.