Falsk kantarell (Hygrophoropsis aurantiaca) er en beryktet sopp, ikke fordi det er så veldig mye spesielt med den, men fordi den regnes som en vanlig forvekslingsart for vanlig kantarell (Cantharellus cibarius). Det er heldigvis ikke farlig å spise falsk kantarell utover litt mage-tarm-irritasjon, men den smaker helt forferdelig, og ødelegger definitivt middagen din og kanskje timene etterpå om du bytter ut ekte kantarell med falsk kantarell. Så her er det lurt å lære seg forskjellene først som sist.
Falsk kantarell er en saprotrof sopp som lever som nedbryter på trær, strø og ved i skogen. Den trives godt i fuktig barskog, og det er vanlig å finne den tett på ekte kantarell. Som regel opptrer den i store mengder.
Utseende til falsk kantarell
Falsk kantarell er en guloransje skivesopp. Skivene på falsk kantarell er gaffeldelte, slik at de forgrener seg ut i to eller tre tupper mot kanten av sopphatten. Hattkanten er innrullet, så den stekker seg på en måte ned over tuppen av skivene. Hatten har en diameter på mellom 3 og 8 cm. Den kan være flat eller ha en svak traktform, spesielt hos eldre individer.
Siden falsk kantarell er en skivesopp, kan man løsne skivene fra hatten. Dette er for øvrig et godt kjennetegn for å skille dem fra ekte kantarell som er ribbesopper, og dermed har ribber som ikke kan skilles fra hatten.
Stilken er brunoransje eller oransje, og ganske spinkel. Normalt blir stilken mellom 2 og 5 cm høy.
Hvor finner man falsk kantarell
Falsk kantarell er vanlig i hele Norge, og typisk er det store mengder av den noen år, og noen ingenting andre år. Selv har jeg opplevd perioder hvor jeg går i skogen og liksom kun finner falsk kantarell, mens det andre år nesten kun er ekte kantarell på samme plassen. Trolig er det vanligere med falsk kantarell de sesongene hvor det har vært lite nedbør, mens det er mer ekte kantarell i våtere sesonger.
Man finner kun falsk kantarell i barskog, og når man først finner én, er det ofte hundrevis i nærheten.
Er falsk kantarell giftig?
Falsk kantarell er kjent for å gi mage-tarm-irritasjon, noe som vil si at man får magesmerter, kvalme og muliens diaré og oppkast. Det er også noen som har rapportert om mer alvorlige symptomer som nevrologiske skader eller svake hallusinasjoner, men det er usikkert om dette faktisk er en effekt av soppen, kombinasjonen med andre sopp, eller noe annet.
For å gjøre saken litt mer komplisert er det også noen land som regner den som matsopp. For eksempel kan du fint kjøpe den i land som Belgia eller Frankrike. Så det er ikke helt godt å si nøyaktig hva som er status med den. Noen mener at det kan være snakk om en slags allergi eller følsomhet for visse stoffer i soppen, som gjør at noen tåler den godt, mens andre blir syke av den.
Av Norges sopp- og nyttevekstforening regnes falsk kantarell som «Ikke matsopp», og den er dermed ikke i kategorien «Giftig». Jeg ville likevel ikke rådet noen til å spise den. De som har spist den rapporterer uansett at den har lav eller ingen matverdi, og smaker beskt. Og mage-tarm-irritasjon er ikke farlig, men langt ifra gøy..
Slik skiller du falsk kantarell og (ekte) kantarell
Mange nybegynnere synes det er litt vanskelig å skille ekte kantarell fra falsk kantarell, da de ved første øyekast kan se litt like ut. Det er heldigvis noen sikre kjennetegn som gjør det enkelt å skille dem, og så lenge du vet hva du skal se etter, er det ingen risiko for å ta feil.
Den største forskjellen er at ekte kantarell er en ribbesopp, mens falsk kantarell er en skivesopp. Ribbene til ekte kantarell er uatskillelige fra hatten, og det er umulig å si sikkert akkurat hvor hatten slutter og stilken begynner. Hos falsk kantarell er det et tydelig skille, og du kan se nøyaktig hvor hatten stopper og stilken begynner.
Neste sikre kjennetegn er soppkjøttet. Kantarellen har hvitt soppkjøtt, mens falsk kantarell har guloransje soppkjøtt. Soppkjøttet er altså da «innmaten» til soppen. Ellers er også typisk stilken til ekte kantarell lys i fargen, mens falsk kantarell har samme oransje farge på stilken også.
En enkel måte å skille de på er ved å ta «dele-testen». Ta tak i hatten med to hender, og riv den i to. En ekte kantarell skal enkelt kunne rives i to på denne måten, og hele soppen opptrer som én enhet uten atskilte skiver og stilk. Innmaten til kantarellen her er altså hvit. Om det derimot er falsk kantarell vil soppen være mer atskilt mellom stilk og skiver, og ha gul «innmat». Det er heller ikke like enkelt å bare rive en falsk kantarell i to med hendene sine uten at den sprekker opp.
Et annet godt kjennetegn for å skille ekte og falsk kantarell er stilken. Ekte kantarell har en kraftig og kjøttfull stilk sånn at soppen føles tung og kompakt. Falsk kantarell har til sammenligning en veldig spinkel stilk, og hele soppen føles ikke kraftig på samme måte.
En del råder deg til å se på fargen for å skille dem, og dette kan til en viss grad fungere, spesielt når du har blitt godt kjent med dem. Selv ser jeg fargen til falsk kantarell fra lang avstand, og trenger ikke å plukke soppen for å se forskjell, men det tar liksom litt erfaring for å komme dit. I starten kan det være lurt å bruke andre kjennetegn for å skille dem. Det skal også nevnes at det finnes flere arter av ekte kantarell, som blek kantarell (Catharellus pallens) eller ametystkantarell (Cantharellus amethysteus), så fargen på kantarellen trenger ikke alltid å være så gyllen som man tenker. Men når det er sagt, er det ingen av de ekte kantarellene som går i så oransje farge som det falsk kantarell gjør, så den stikker seg likevel tydelig ut.
Til tross for at falsk kantarell og vanlig kantarell kan ligne litt ved første øyekast, er det altså mange gode kjennetegn du kan bruke for å skille dem, og når du har sett begge artene et par-tre ganger hver begynner man å klare å skille dem ganske så automatisk uten å måtte systematisk gå gjennom de ulike kjennetegnene.
Denne artikkelen inneholder informasjon om sopp. Aldri prøv å spise eller bruke sopp basert på informasjonen du finner på nettet, inkludert her på Naturformidleren. Mange sopp kan være variable i form, farge og størrelse, og det er flere arter som har giftige forvekslinger som ikke nødvendigvis kommer frem i denne artikkelen. Kontakt alltid en Soppsakkyndig før du spiser sopp du ikke selv er trygg på. Kontakt Giftinformasjonen på 22 59 13 00 dersom du mistenker at du har spist giftig sopp.