Kongeørn (Aquila chrysaetos) er en av de største fuglene i Norge, og finnes i hele landet. Vi har omtrent 1 000 hekkende par med kongeørner i Norge, og bestanden regnes som livskraftig og stabil.
En voksen kongeørn kan veie over 5 kg, og ha et vingespenn på 2,2 meter. Det gjør den til den nest største fuglen som lever fast i Norge, bare slått av havørn (Haliaeetus albicilla). Hunnene er noe større enn hannene, men ellers er kjønnene svært like.
Slik lever kongeørnen: fra egg til voksen
Kongeørn lever i monogame par som holder samme hele livet. Disse vil finne seg et territorium som de vil beskytte mot andre kongeørner slik at de ikke får noen naboer for tett på seg. I territoriet sitt har de flere ulike reir de bytter på å bruke fra år til år. Reirene ligger gjerne utilgjengelig til høyt oppe i trær langs en fjellhylle eller i en gigantisk furu, og kan bli enormt store. Faktisk kan disse reirene bygges store nok til at de kan veie mange hundre kilo!
I reiet legger kongeørna typisk to egg, men normalt vil bare én av ungene overleve lenge nok til å klare seg selv. Eggene legges allerede i mars, og etter 41 til 45 dager klekker ungene. Disse fôres av foreldrene helt frem til september, men som nevnt er det sjeldent at begge klarer seg så lenge. Ofte vil den største og sterkeste ungen utkonkurrere søskenet sitt ved å ta til seg maten som foreldrene kommer med, helt til den minste fuglen dør.
Når de kommer til september / oktober klarer ungen seg selv, og må forlate territoriet til foreldrene. Typisk vil de fly sørover og mot kysten den første vinteren, og lete etter et eget territorium og en partner den kan danne par med. Dette er enklere sagt enn gjort, og i Norge har vi kongeørnterritorier i mesteparten av landet, så det er begrenset med ledig «real estate» for ungfugler. Likevel, med litt flaks finner de seg en egnet flekk som ikke er for nært noen naboer til at de blir jaget vekk.
Mens ungfuglen leter etter et revir kan den tilbakelegge enorme avstander. I løpet av det første året er det vanlig at de har reist rundt i hele Norge, så vel som i Sverige. På bare et døgn kan de fly over 150 kilometer!
Hva spiser kongeørn?
Kongeørn er en stor rovfugl som kan spise ganske mye forskjellig, og er på ingen måte kresen. Dyr som rødrev (Vulpes vulpes), hare (Lepus timidus), skogsfugler som orrfugl (Lyrurus tetrix), storfugl (Tetrao urogallus) og ryper, og ikke minst kadavere fra større dyr er viktig matkilder. Det hender også at kongeørn husdyr som tamrein, lam og høns.
Kongeørna jakter ved å sveve høye opp i lufta og se etter byttedyr. Når den ser byttet sitt dykker den ned i en enorm fast (over 150 km/t) med klørne først, og griper fatt i dyret. Den bruker sylskarpe klør for å drepe byttet sitt, og tar det gjerne med seg tilbake til reiret for å spise det der. Andre ganger kan det la byttet bli liggende, og heller sitte i et tre i nærheten og våke over det. Når noen andre åtseletere kommer for nært, stuper kongeørna ned for å jage dem vekk fra restene sine.
Kongeørnens utfordringer
I dag har vi en stabil populasjon med kongeørn i Norge, men det er likevel en art som følges nøye med på. De er ekstremt sårbare for menneskelig aktivitet og forstyrrelser i hekkeperioden når de ruger frem egg og oppfostrer de små ungene, og kan til og med avbyte hele hekkingen om de forstyrres. Som med de fleste andre dyr er de plaget av habitatødeleggelse som følge av at vi mennesker gjerne vil bygge ned mer og mer natur for å få hus, veier, lagerbygninger og datasentre.
Før i tiden var det vanlig å jakte kongeørn som et forsøk på å beskytte lam og tamrein, men dette har det heldigvis blitt helt slutt på. Nå er kongeørna fredet, og det er ingen ordinær jakt.