Saprotrofe sopper, noen ganger omtalt som strøsopp, er en betegnelse for sopper som lever av å bryte ned dødt, organisk materiale.
Dette er naturens egne nedbrytere, og når blader, barnåler, blomster og annet organisk materiale dør og faller ned på bakken, må det jo brytes ned til jord igjen. Det er her saprotrofe sopper gjør jobben for oss, ved at de bryter ned de kompliserte organiske forbindelsene i vevet. Uten saprotrofe sopper ville vi hatt mye mer dødt løvverk overalt rundt oss!
Mange saprotrofe sopper er knøttsmå, men det finnes også store saprotrofe sopp som vi kan plukke for å spise eller som ser særegne ut.
Noen eksempler på saprotrofe sopper som du kanskje kjenner til er:
- Alle sjampinjong-sopp.
- Morkler som spissmorkel, mørk høstmorkel eller sandmorkel.
- Matblekksopp.
- Silkekjuke og rødranskjuke.
- Skarlagen vårbeger.
- Vintersopp.
- Røyksopper.
Strøsopp er altså en annen type levemåte for sopper enn sopp som lever i symbiose med trær. Sistnevnte er kjent som mykorrhizasopp.
Kjuker og vedboende sopp
Sopper som vokser som vedboende sopp er også (stort sett) saprotrofe. Dette er fordi de får næringen sin ved å bryte ned kjerneveden inne i treet. Denne delen av treet er i praksis dødt, og den saprotrofe soppen hjelper med å få treet til å råtne. Noen saprotrofe sopper kan også i praksis være med på å drepe et ellers friskt tre ved at det bryter ned kjerneveden til treet slik at det råtner.
