Brunkjøttbukkesopp (Cortinarius traganus) er en slørsopp som finnes i barskog i hele Norge. Arten er godt kjent for sin spesielle lilla farge som er veldig tydelig ettersom den ofte vokser i tette granskoger. Da skiller fargen seg liksom skikkelig ut fra resten av omgivelsene, og den blir et naturlig blikkfang.
Brunkjøttbukkesopp er kjent for sin spesielle lukt, og lukter av råtten frukt kombinert med geitebukk. Med andre ord, en ganske kjip og potent lukt. Den vokser på sensommeren og høsten.
Utseende til brunkjøttbukkesopp
Brunkjøttbukkesopp er en relativt stor sopp med en sopphatt som blir mellom 4 og 12 cm i diameter. Det er en typisk slørsopp som har indre hylle som danner et slør som dekker over skivene som ung. Disse sitter igjen på stilk som rester, men kan forsvinne som følge av vær og vind.
Ellers er hatten hvelvet og flat, og ikke minst tørr. Den pleier ofte å sprekke opp når den tørker litt. Skivene under hatten er okerbrune og blir mer rustbrune med alderen.
Stilken kan bli 10 – 12 centimeter høy, og er kraftig og lillafarget. Det er ofte tydelig slørrester på stilken. Arten har brunt soppkjøtt, og brunt sporepulver. Når hatten tørker og sprekker litt opp blir den mer brunaktig, slik du kan se på bildet over. Stilken har en tydelig oppsvulmet basis.
Brunkjøttbukkesoppens utbredelse
Brunkjøttbukkesopp er vanlig i hele Norge, og vokser i barskog i mykorrhiza med gran og furu. Den er også vanlig sørover i Europa, og i USA og Canada. Det er per 2026 litt debatt om varianten i Nord-Amerika er samme art som den europeiske brunkjøttbukkesoppen, eller om disse skal skilles ut i to ulike arter.
Er brunkjøttbukkesopp spiselig?
Brunkjøttbukkesopp regnes ikke som en spiselig art. Det er indikasjoner på at den er tungfordøyelse eller til og med mildt giftig, men det er litt usikkerhet rundt akkurat dette.
Forvekslingsarter for brunkjøttbukkesopp
Den eneste typiske forvekslingsarten for brunkjøttbukkesopp, er blåkjøttbukkesopp (Cortinarius camphoratus). Disse to artene kan se nesten helt identiske ut ved første øyekast, men er veldig enkle å skille ved å dele dem i to. Som navnet deres tilsier, har brunkjøttbukkesopp brunt soppkjøtt, mens blåkjøttbukkesopp har blått soppkjøtt (som kanskje er mer lilla enn blått, men la gå).
Man kan også se forskjellen i skivene under soppen når den er ung. Her vil de ha sine respektive farger, men husk at du ikke lar deg lure av at også blåkjøttbukkesoppen sine skiver på et tidspunkt blir dekt av brunt sporepulver, og dermed ser brune ut de også.
En siste måte å skille dem på er ved lukt. Bunkjøttbukkesopp lukter mye mer syrlig enn blåkjøttbukkesopp, og minner altså mange om råtten frukt. Lukten til blåkjøttbukkesopp er som ren lukt av geit, uten den syrlige lukten blandet inn.
Denne artikkelen inneholder informasjon om sopp. Aldri prøv å spise eller bruke sopp basert på informasjonen du finner på nettet, inkludert her på Naturformidleren. Mange sopp kan være variable i form, farge og størrelse, og det er flere arter som har giftige forvekslinger som ikke nødvendigvis kommer frem i denne artikkelen. Kontakt alltid en Soppsakkyndig før du spiser sopp du ikke selv er trygg på. Kontakt Giftinformasjonen på 22 59 13 00 dersom du mistenker at du har spist giftig sopp.