Når man leser beskrivelser av sopp, enten her på Naturformidleren eller i soppbøker, kommer man ofte over begreper knyttet til velum enten i form av indre hylle, ytre hylle, indre velum eller ytre velum. Velum er det latinske ordet, mens hylle er det norske, så i praksis har vi bare to begrep knyttet til velum: indre hylle og ytre hylle.
Et velum/hylle er et slør som dekker deler av fruktlegemet soppen. Dette er et slags sløraktig vev som kan være nesten helt silketynt, eller tykkere. Målet med et velum er å beskytte soppen og soppens sporer i visse deler av livssyklusen til soppen.
Indre hylle
En indre hylle er et velum som dekker over skivene til soppen. Dette går fra stilken, til tuppen av hattkanten. Det er vanlig hos en rekke sopper, som alle sjampinjonger, alle fluesopper, alle slørsopper og en hel haug andre sopper. Den sitter godt fast hos noen arter, men faller av som følge av det minste vindkast hos andre.
Den indre hyllen løser seg opp etter hvert som soppen blir eldre. Målet er jo å beskytte sporene i en viss tid, så når soppen er moden og klar for å spre sporer, faller hyllen av. Ofte kan man se rester av en indre hylle på en sopp (ofte referert til som slørrester hos slørsopp), og kan til og med være viktig for å skille ulike arter fra hverandre.
En ring er restene av det stedet hvor indre hylle var festet til stilken. Denne er vanligvis mer hardfør enn resten av indre hylle, og på mange sopp er det kun ringen som avslører at det har vært en indre hylle der. Men merk at også ringen kan falle av med vær og vind! Igjen er det slik at noen arter har en ring som nesten alltid er der, mens andre arter har en sart ring som faller av om du ser for hardt på den.
Indre hylle kalles også for ytre velum, eller velum partiale for de av oss som snakker latin.
Ytre hylle
En ytre hylle er også et slags slørvev, men dette omkranser hele soppen. Typisk dekker det hele soppen som ung, og sprekker opp raskt når soppen vokser seg større enn noen få centimeter. Ytre hyller er mest kjent hos fluesoppene, og du ser de svært tydelig hos for eksempel rød fluesopp (Amanita muscaria) eller brun fluesopp (Amanita regalis).
Hos fluesoppene ser du restene av ytre hylle på to måter: som hvite prikker på toppen av hatten, og som en «blomsterpotte» helt i bunnen av stilken / ved basis. Dette er rett og slett rester av ytre hylle som har sprukket opp etter hvert som soppen vokste. Merk at fluesopper også har indre hylle, så de har ofte rester av denne, gjerne i form av ring.
Denne «blomsterpotta» kalles for en oppsprukket slire på fagspråket, og kan være viktig for å skille ulike fluesopper fra hverandre. Også de hvite prikkene, kalt hudlapper, er gode kjennetegn for å skille ulike fluesopp fra hverandre.
Under ser du den dødelig giftige soppen med navn hvit fluesopp (Amanita virosa). På bildet der ser du tydelig ytre hylle i form av «blomsterpotten» den vokser opp av, og litt rester av hudlapper på sopphatten. Hvit fluesopp er en art hvor hudlappene på sopphatten nesten alltid faller av raskt, så restene på bildet uter kan man anta blir borte veldig snart. Men den store basisen består, og kan ofte sees veldig godt på helt voksne individer også.
Ytre hylle kalles også for ytre velum, eller velum universale på latin.
Denne artikkelen inneholder informasjon om sopp. Aldri prøv å spise eller bruke sopp basert på informasjonen du finner på nettet, inkludert her på Naturformidleren. Mange sopp kan være variable i form, farge og størrelse, og det er flere arter som har giftige forvekslinger som ikke nødvendigvis kommer frem i denne artikkelen. Kontakt alltid en Soppsakkyndig før du spiser sopp du ikke selv er trygg på. Kontakt Giftinformasjonen på 22 59 13 00 dersom du mistenker at du har spist giftig sopp.