Reliktarter

En reliktart er en art som tidligere har vært utbredt, men som i dag finnes på veldig få eller begrensende områder. Begrepet kan brukes om både dyr, planter og sopp.

Begrepet relikt er sterkt knyttet til begrepet refugium – et begrenset område hvor man finner relikter som ellers har helt forsvunnet fra områdene rundt. Refugiet er typisk et spesielt habitat som lar arten overleve der til tross for at miljøet rundt har endret seg såpass at arten har forsvunnet derfra.

Eksempler på reliktarter

Nedenfor har jeg et par ulike eksempler på reliktarter, både fra Norge og andre steder i verden.

Papegøyeslørsopp

Papegøyeslørsopp (Rubroboletus rhodoxanthus) er en type rørsopp som er sterkt knyttet til habitatet kalklindeskog. Dette var tidligere mer utbredt, men i dag er det et svært sjeldent habitat i Norge. Resultatet er at papegøyerørsopp nå kun finnes på én lokalitet i hele Norge, og ingen andre steder. Ellers finnes arten lenger sør i Europa.

Papegøyerørsopp. Foto: Exonie / CC BY 4.0.
Papegøyerørsopp. Foto: Exonie / CC BY 4.0.

Pungulv / Tasmansk tiger

Pungulven (Thylacinus cynocephalus), tidligere kjent som tasmansk tiger, er nok et godt eksempel på en reliktart. Denne var tidligere utbredt i mesteparten av Australia, på Ny-Guinea og på øya Tasmania sør for Australia. Den ble derimot utdødd fra Australia og Ny-Guinea for rundt 3 500 til 4 000 år siden.

Arten klarte seg derimot fint på Tasmania i lang tid, hvor den holdt ut til 1930-tallet, før den også døde ut der. Det betyr at den levde som en reliktart i rundt 4 000 år før den også døde ut fra refugiet sitt. I dag er arten helt utdødd.

Pungulv i Washington D.C. National Zoo i ca. 1903.
Pungulv i Washington D.C. National Zoo i ca. 1903.

Sequoiaskogen i California i USA

Kystsequoia (Sequoia sempervirens), også kjent som redwoodtreet er blant verdens største og mest massive trær som kan bli godt over 100 meter høye. Disse trærne har skapt et helt unikt økosystem langs vestkysten av USA i lang tid, men i dag finnes dette økosystemet kun i en relativt liten nasjonalpark, og er dermed en relikt.

Her har både klimaendringer (da mener jeg over lang, lang tid, ikke de nye menneskeskapte klimaendringene), så vel som menneskelig påvirkning ført til reduksjonen. Siden klimaet gravis endrer seg vil nok også disse over tid forsvinne.

Kystsequoiatrær i Redwood National Park i USA. Foto: Miguel Vieira / CC BY 2.0.
Kystsequoiatrær i Redwood National Park i USA. Foto: Miguel Vieira / CC BY 2.0.