Stubbeskjellsopp (Kuehneromyces mutabilis) er en spiselig sopp som vanligvis kun plukkes av erfarne soppsankere ettersom den kan forveksles med den meget giftige flatklokkehatten (Galerina marginata). Disse to har noen unike kjennetegn for å skille dem fra hverandre, men man skal vite hva man driver med.
Som navnet stubbeskjellsopp tilsier er det en art som lever på stubber og døde trær.
Utseende til stubbeskjellsopp
Stubbeskjellsopp er en mellomstor, brun sopp som vokser i store mengder på stubber.
Den brune hatten til stubbeskjellsopp er hygrofan, noe som vil si at hatten skifter litt farge/nyanse etter hvor fuktig det er i været. I praksis vil man ofte se at hatten har et såkalt «speilegg»-mønster på toppen, med et lyst parti i midten, og mørkere mot kantene, med et tydelig skille mellom mørkt og lyst. Som voksen er hatten mellom 3 og 6 cm i diameter.
Stilken blir opptil 10 cm lang, men som oftest er den et sted mellom 4 – 6 cm. Den er blek øverst, har en tydelig ring, og har et fint skjellet mønster under stilken. Fargen går i brunt, og den blir typisk mørkebrun helt nederst mot basis. Selve ringen er lys hos unge sopper, men blir farget brun med alderen.
Skivene begynner som lyse, og blir deretter farget kanelbrune av de brune sporene til soppen. Skivene er noe nedløpende.
Utbredelsen til stubbeskjellsopp
Stubbeskjellsopp er vanlig i hele landet, og kan finnes mer eller mindre hvor som helst. Den vokser altså kun på døde stubber, greiner eller lignende. Det kan noen ganger se ut som om den vokser opp fra bakken i mosen, men hvis du grader ved ser du raskt at det ligger en pinne eller lignende i mosen som soppen er festet til.
Det ser ut til at stubbeskjellsopp trives best på dødt trevirke fra løvtrær, og den finnes ofte på bjørk. Den er sjelden å finne på stubber av bartrær som gran eller furu.
Man finner ofte store mengder stubbeskjellsopp på stubben når man først finner en, og kan derfor nyte et godt måltid med sopp etter å ha funnet en god stubbe. Men merk at det kan vokse andre arter side om side på samme stubbe, så det er viktig å identifisere hver enkelt sopp.
Stubbeskjellsopp som matsopp
Stubbeskjellsopp regnes som en god matsopp, men på grunn av at man må se på litt krevende detaljer for å skille den fra andre sopper, anbefales den ikke for nybegynnere. Men når man føler seg trygg på å skille stubbeskjellsopp fra flatklokkehatt (se hvordan under) kan man fint sanke denne og kose seg.
Det er mange som misliker den litt gummiaktige stilken til stubbeskjellsopp, og fjerner denne før de bruker soppen til mat.
Slik skiller du stubbeskjellsopp fra flatklokkehatt
Ved første øyekast kan stubbeskjellsopp være nesten helt lik den meget giftige flatklokkehatt (Galerina marginata), og det er viktig å lære å skille disse to. Flatklokkehatt har nemlig giftstoffer med navn amatoksiner, et giftstoff som angriper leveren og potensielt kan føre til døden hvis man ikke får behandling.
Den viktigste måten å skille dem på er på stilken. Stubbeskjellsopp har skjell på stilken under ringen. Disse skjellene har en slags tredimensjonell struktur, og vokser derfor ut av stilken slik at du kan kjenne dem. I motsetning har flatklokkehatt glatt stilk med en marmorering under ringen. Denne marmoreringen kan se litt ut som skjell den også, men mangler den fysiske strukturen som stubbeskjellsopp har. Selve marmoreringen ligner litt på sølvaktige spragler, mens det over ringen ofte er et slags pulverlag som enkelt kan fjernes med berøring.
Flatklokkehatt mangler også de store fargeforskjellene fra lys øverst på stilk, til mørk nederst, som man har hos stubbeskjellsopp.
Andre kjennetegn er at flatklokkehatt har noen små riller/kam på kanten av hatten. Disse kan være vanskelig å oppdage på noen sopp, og veldig synlig hos andre, så det er ikke et veldig godt kjennetegn i seg selv. I tillegg er det vanligst å finne flatklokkehatt på stubber fra gran, en art som stubbeskjellsopp sjelden vokser på, så treet i seg selv kan være en indikator.
Ellers er hatten veldig lik. Begge har hygrofan hatt, og man kan ikke skille dem godt nok til å vurdere om de skal spises eller kastes uten å se på stilken.
Jeg anbefaler sterkt å finne begge artene en del ganger og blir trygg på å skille de fra hverandre før du slenger stubbeskjellsopp i stekepanna. Siden flatklokkehatt er meget giftig, tar du potensielt en veldig stor risiko dersom du ikke er helt 100 % trygg på å skille de.
Bilder av stubbeskjellsopp
Denne artikkelen inneholder informasjon om sopp. Aldri prøv å spise eller bruke sopp basert på informasjonen du finner på nettet, inkludert her på Naturformidleren. Mange sopp kan være variable i form, farge og størrelse, og det er flere arter som har giftige forvekslinger som ikke nødvendigvis kommer frem i denne artikkelen. Kontakt alltid en Soppsakkyndig før du spiser sopp du ikke selv er trygg på. Kontakt Giftinformasjonen på 22 59 13 00 dersom du mistenker at du har spist giftig sopp.