Svartrike (Lactarius necator, syn. Lactarius turpis) er en riske som er kjent for å inneholde et kraftig mutagent (kreftfremkallende) stoff, og er derfor ikke noen matsopp. Arten blir ganske stor, og vokser i hele Norge.
På engelsk kalles svartriske for ugly milk cap, så det sier jo litt om dens utseende. Det samme gjelder for det vitenskapelige navnet turpis, som også betyr stygg.
Utseende til svartriske
Hatten blir rundt 10 – 12 cm i diameter, og er et sted mellom olivengrønn og nesten svart, og kan ofte minne litt om fargen på bly. Den er normalt litt klebrig, og har et nedtrykt midtparti som ofte er litt mørkere i fargen enn resten av hatten. Mange mener at den mørke grønnfargen som går over i sort får hele soppen til å se litt syk ut, og det er ingen appetittlig fremtoning i alle fall.
Stilken blir opptil 6 cm, og har samme farge som hatten, bare i litt lysere nyanser. Selve stilken har en ganske kraftig fremtoning. Skivene er noe nedløpende på stilken, og har en skittengul farge som pleier å få en del mørke flekker med alder. Normalt blir stilken noe tynnere mot bunnen.
Ellers har svartriske alle de typiske karakterene til risker. Det vil si melkesaft, sprøtt soppkjøtt, og hvitt sporepulver.
Hos svartriske er melkesaften helt hvit, og brennende skarp.
Utbredelsen til svartriske
Svartriske finnes i hele Norge, og ser ut til å trives best sammen med bjørk (Betula pubescens), selv om soppen også kan dukke opp i barskoger uten bjørk tilgjengelig. I disse tilfellene ser den ut til å vokse sammen med gran. Svartriske vokser både i skikkelig skog, så vel som på plener i hager og lignende.
Arten vokser ofte i store mengder sammen, så finner du først én, er det gjerne flere titalls rett i nærheten.
Svartriske er kreftfremkallende
Svartriske har et mutagent stoff i seg som altså har vist seg å være kreftfremkallende hos de som spiser soppen. Dette stoffer, kalt necatorin (C15H8N2O3), har flagget positivt på flere ulike kjemiske tester for mutagenitet, og soppen skal derfor ikke spises. Necatorin brytes ikke ned ved varme- eller vannbehandling, så det blir værende i soppen gjennom tilberedning.
I noen gamle soppbøker står svartriske som spiselig etter avkoking, men er da publisert før det ble kjent at den var kreftfremkallende. I dag skal ikke soppen spises, uansett tilstand. Det hjelper altså ikke med avkoking, tørking, steking, sylting eller noen andre fikse måter for å tilberede den på – de kreftfremkallende stoffene vil fortsatt være til stede.
Forvekslingsarter for svartriske
Svartriske har såpass mange ulike kjennetegn at den ikke har noen åpenbare forvekslingsarter her i Norge. Her i landet er det ingen andre risker som har lignende farger.
I Nord-Amerika har man arten Lactarius olivaceoumbrinus som ligner en del, men denne er altså ikke oppdaget i Europa, så det er ikke noe vi i Norge trenger å tenke spesielt mye over.
Bilder av svartriske
Denne artikkelen inneholder informasjon om sopp. Aldri prøv å spise eller bruke sopp basert på informasjonen du finner på nettet, inkludert her på Naturformidleren. Mange sopp kan være variable i form, farge og størrelse, og det er flere arter som har giftige forvekslinger som ikke nødvendigvis kommer frem i denne artikkelen. Kontakt alltid en Soppsakkyndig før du spiser sopp du ikke selv er trygg på. Kontakt Giftinformasjonen på 22 59 13 00 dersom du mistenker at du har spist giftig sopp.