Det er mange myter og diverse velmente råd i soppsankingmiljøet, og noen av disse er åpenbart ikke basert på hva mykologien (læren om sopp) forteller oss om soppen som organisme. En av de store diskusjonene som går hver eneste høst er hvorvidt soppsanking faktisk påvirker selve soppen negativt, spesielt knyttet opp mot oversanking, om man skal plukke soppen med «rot», eller om hva skader soppen ved å ferdes i skogen.
For å få litt mer ordentlige svar enn hva jeg tror og mener, går jeg som vanlig inn i vitenskapens verden, for det er gjort noen studier og undersøkelser hvor forskere har sett på akkurat dette, samt at mykologiens grunnleggende forklaringer kan fortelle oss en del om saken. Men først må vi alle bli enige i hva en sopp faktisk er for noe, da dette er helt essensielt for å forstå hvorvidt man skader soppen eller ikke!
Hva er egentlig en sopp når du plukker den i skogen?
Det er mange som tror at soppen liksom er denne saken de plukker med seg på sopptur, men soppen er så mye mer! Sannheten er at det vi i dagligtale kaller for sopp egentlig bare er en veldig liten del av soppen, som kalles for soppens fruktlegeme. Dette er spesialiserte soppceller som danner disse strukturene over bakken for å spre sporer.
Den beste sammenligningen for soppens fruktlegeme er et eple (eller en annen frukt eller bær). Trær danner frukt for å spre frø, mens soppen danner fruktlegemer for å spre sporer, som da er litt enklere varianter enn frø, men som begge har som formål å spre genene til organismen videre.
Når du finner et område med mange kantarell (Cantharellus cibarius), finner du egentlig én sopp som har dannet mange fruktlegemer, akkurat som du finner ett epletre med mange epler.
Nå lurer du kanskje på hva soppen er for noe, siden den soppen vi sanker og spiser bare er fruktlegemet. I virkeligheten er kroppen til soppen noe vi kaller for et mycel. Et mycel er et nettverk av sopphyfer (soppens celler som vokser i tråder), som danner lange kjeder av tråder under bakken. Disse cellene kan ta opp næringsstoffer fra bakken, fra døde organismer, og ved å inngå en symbiose med trær og planter som vokser sammen med den. Når soppene danner symbiose med trær kaller vi det for mykorrhiza, og veldig mange av de vanligste matsoppene danner slike samarbeid.
Vi mennesker kan se mycelet som lange, hvite tråder. Under er et bilde av hvordan det ser ut, så skjønner du bedre hva jeg snakker om.
Sammenligningen med eplene fortsetter, og mycelet er for fruktlemeget som treet er for eplene. Når fruktlegemet har spredd sporene sine, visner det hen og råtner, og tilfører ikke soppen noe mer, også akkurat som eplene råtner etter en stund.
Så, skader du soppen når du plukker sopp?
Hvis vi fortsetter med sammenligningen med epler, skjønner man raskt at det ikke er så farlig å sanke sopp. Akkurat som du ikke skader treet som helhet ved å plukke epler, skader du ikke soppen ved å sanke fruktlegemene dens. Mycelet lever fint videre, akkurat som før, og vil ikke ta noen skade av om du tar med det hvert eneste fruktlegeme i hele området.
Husk at sporene som fruktlegemene produserer, ikke er til for å hjelpe mycelet selv, men heller for å spre seg med vinden, dyr eller andre måter for å danne nye mycel andre steder i skogen.
Forskning har kommet langt i å bekrefte dette. Ved å sammenligne mycel med høyt beitetrykk (hvor mange av fruktlegemene blir sanket eller spist av beitedyr) med mycel hvor få eller ingen sanker sopp, kan man se om det påvirker hvor mange fruktlegemer den produserer neste år. Svaret er at det ikke er noen forskjell. Det er heller ikke målt dårligere produksjon av fruktlegemer året etterfulgt hardt sanketrykk hos det samme mycelet.
De samme studiene sjekket også etter forskjeller basert på om man sanket sopp med kniv eller plukket den, og igjen hadde det ingenting å si for fremtidig vekst.
Det er litt vanskeligere å måle hvorvidt mycelet skades under sankingen, men det er ingen logisk grunn til å tro dette, basert på hva vi vet om biologien til soppen. Mycelet lever jo under bakken, og er stort sett godt beskyttet.
Videre har både studier og grunnleggende myk0logi vist oss at det ikke er noen grunn til å for eksempel la en liten bit av bunnen av stilken til soppen bli værende, la et visst antall sopp bli stående i skogen, eller mer absurde ting som å kun plukke sopphatten. Det vokser ikke et nytt fruktlegeme opp av stilkrestene til en gammel, og du kan like gjerne plukke med deg hele fruktlegemet.
Det er derimot to ting som kan skade selve soppmycelet: tråkk over mycelet, og at du graver det opp. Forsøk har vist at mycel gror dårligere i kompakt jord, så jo mer mennesker og andre tråkker over et soppmycel, jo vanskeligere levekår får det. I teorien. I praksis vil neppe mycelet bli påvirket av at du ferdes der, og det er ikke noe jeg ville tenkt stort over når jeg ferdes i skogen.
Det andre problemet er litt mer ekte, for om man graver mye i jorda med mycel vil det ta skade. Det sier seg jo selv. De færreste av oss går jo rundt med spader når vi sanker sopp, men når det kommer store gravmaskiner for å rydde jord i skogen for å lage skogbilveier kan selvsagt mycelet bli ødelagt. Men igjen, ikke noe man som soppsanker trenger å forholde seg til.
Det kan være lurt å ha som utgangspunkt at man plukker soppen ved basis (bunn av stilken), uten å røske med seg mycelet som henger fast. Dette kan du gjøre ved å rotere litt forsiktig på stilken samtidig som du plukker den. Skaden som kommer av at man røsker med seg litt mycel mens man plukker sopp er nok liten, men skade er det likevel.
Hjelper vi soppen da?
Logikken kan jo tyde på at vi mennesker faktisk hjelper soppen: siden du plukker sopp er du med på å spre sporene, spesielt hvis du plukker i et soppnett eller kurv med små hull. Her vil du være med på å spre sporer til helt andre deler av skogen, kanskje lenger unna enn det soppen ville klart hvis sporene bare måtte bruke vinden.
Har menneskelig spredning av sporer en stor påvirkningskraft? Vitenskapen har ikke ennå noen konkrete eksempler på at sanking har ført til direkte økt utbredelse hos en sopp, men samtidig anerkjennes menneskers sanking som en faktor som hjelper soppen med å spre genene sine. Med andre ord, vi hjelper til, men er bare en liten del av totalen.
Det skal sies at det er gjort mer konkrete observasjoner knyttet til dyrking av sopp. Her har arter som sitronøsterssopp (Pleurotus citrinopileatus) etablert seg i naturen som følge av sporer og mycel som har kommet fra privat soppdyrking. Denne arten hører til i Asia, men finnes nå i store deler av USA, og kan kanskje dukke opp her i Norge også..
Når det kommer til fremmede arter som sitronøsterssopp er selvsagt slik menneskelig spredning negativt, men siden arten ikke hører naturlig til i området er det enkelt å bekrefte at spredningen faktisk har skjedd via mennesker, ikke via andre kilder. Det er ikke fullt så enkelt å si om et nytt mycel med kantarell kommer fra sporer som ble spredd med vinden, via et dyr, eller fra sporer som falt ut av et soppnett.
Plukk sopp med god samvittighet!
Det er ingen ting som tyder på at du trenger å ta noen spesielle grep for å drive bærekraftig soppsanking. og man kan fint ferdes i naturen, sanke så mye sopp man vil og ha god samvittighet. Du kan plukke hele soppen, men prøv å unngå å rota i jorda slik at du skader mycelet. Så lenge du ikke aktivt ødelegger naturen, skjer det ingen skade av at du sanker sopp, selv i store mengder. God sopptur!
Kilder og videre lesing
- «Long-Distance Dispersal of Fungi» av Jacob J Golan & Anne Pringle.
- «Symbiotic harvest» av Leya Theresa Charles.
- «Mushroom picking does not impair future harvests – results of a long-term study in Switzerland» av Simon Egli m.fl.
Denne artikkelen inneholder informasjon om sopp. Aldri prøv å spise eller bruke sopp basert på informasjonen du finner på nettet, inkludert her på Naturformidleren. Mange sopp kan være variable i form, farge og størrelse, og det er flere arter som har giftige forvekslinger som ikke nødvendigvis kommer frem i denne artikkelen. Kontakt alltid en Soppsakkyndig før du spiser sopp du ikke selv er trygg på. Kontakt Giftinformasjonen på 22 59 13 00 dersom du mistenker at du har spist giftig sopp.