Furuskjellpigg (Sarcodon squamosus) er en spiselig piggsopp som vokser i mykorrhizasymbiose med furu (Pinus sylvestris). Den regnes som en grei matsopp, og er en enkel sopp å lære seg selv om den har en dobbeltgjenger som ikke smaker like godt.
For de som driver med farging av garn med sopp, har furuskjellpigg gjerne en spesiell plass. Det er nemlig den eneste soppen som gir blåfarge!
Utseende til furuskjellpigg
Furuskjellpigg har en stor sopphatt som kan bli opptil 20 centimeter i diameter, og fylt med tydelige skjell over hele hatten. Hatten er brun, mens skjellene er litt brunere enn resten av hatten. Selve fargen kan variere en god del, fra nesten beige lysbrun til brunsort. Kanten til sopphatten er innrullet.
Som andre piggsopper har ikke furuskjellpigg skiver, men pigger under sopphatten. Disse er korte, grålige og nedløpende på stilken. Man kan enkelt fjerne de med fingrene.
Stilken er typisk mellom 5 og 15 cm, og tilspisses ved basis.
Utbredelsen til furuskjellpigg
Furuskjellpigg finnes hvor enn det er furutrær, men er vanligst i skoger på Østlandet og i Trøndelag, selv om den også finnes andre steder enn dette. De vokser ofte i store kolonier og ringer, så man kan fort finne en god del sopp dersom man først finner én. Arten trives best i sandete furuskoger.
Furuskjellpigg som matsopp
Furuskjellpigg regnes som en OK matsopp som er en del brukt til soppsoya og i stuinger. Det er først og fremst unge eksemplarer som brukes, da de har en tendens til å bli litt beske med alderen.
Det skal nevnes at det er litt delte meninger om den bør regnes som en matsopp eller ikke. Den er i alle fall ikke giftig, så får man heller vurdere om man liker smaken selv.
Slik skiller du mellom granskjellpigg og furuskjellpigg
Når man skal sanke furuskjellpigg til mat, er det viktig å vite hvordan man skiller dem fra granskjellpigg. Disse er nesten helt identiske på avstand, men det finnes noen gode triks for å skille dem.
Først må det nevnes at navnene forteller oss om hvilke trær de vokser sammen med. Om det bare er furu rundt deg har du finnet furuskjellpigg, mens granskjellpigg vokser i mykorrhiza med gran. Men som vi vet kan både gran og furu vokse om hverandre, og da er det litt verre å vite hvilken piggsopp man har funnet.
For å skille furuskjellpigg fra granskjellpigg kan du dele soppen i to og se på soppkjøttet. Furuskjelligg har nesten helt hvitt soppkjøtt, mens granskjellpigg har beige farge på soppkjøttet. Det er også mulig å ta en smakebit på soppen mens den er rå, så kjenner du også om den smaker mildt og godt (furuskjellpigg) eller beskt (granskjellpigg).
Husk å spytte ut restene dersom du smaker på dem, for ingen sopp skal spises rå. Granskjellpigg er ikke giftig, så det er ikke farlig om man plukker den med seg og bruker den i mat, men den smaker altså ikke godt i det hele tatt.
Andre forvekslingsarter for furuskjellpigg
Det finnes et par andre sopp som potensielt kan være forvekslingsarter for furuskjellpigg. En viktig forveksling er kalkfurustorpigg (Hydnellum illudens) som kan se nesten helt lik ut, men som blåner ved skjæring i soppkjøttet på stilken. Skjellene på hatten har også et slags nettform.
En del synes også furuskjellpigg kan ligne på skjellkjuke (Cerioporus squamosus, syn. Polyporus squamosus), men denne arten er vedboende, og mangler pigger under hatten.
Denne artikkelen inneholder informasjon om sopp. Aldri prøv å spise eller bruke sopp basert på informasjonen du finner på nettet, inkludert her på Naturformidleren. Mange sopp kan være variable i form, farge og størrelse, og det er flere arter som har giftige forvekslinger som ikke nødvendigvis kommer frem i denne artikkelen. Kontakt alltid en Soppsakkyndig før du spiser sopp du ikke selv er trygg på. Kontakt Giftinformasjonen på 22 59 13 00 dersom du mistenker at du har spist giftig sopp.