Blek piggsopp (Hydnum repandum coll.) er en gruppe med piggsopper som regnes som en populær sopp, da den er enkel å lære seg, nesten umulig å skille fra andre sopper, og smaker godt. Den har disse karakteristiske piggene på undersiden av soppen, og vokser ofte i store mengder.
Frem til 2023 var blek piggsopp regnet som én art, men som nå altså er en gruppe med sopper. De er likevel så like at de i all praksis kan regnes som samme art for deg som skal plukke sopp for å spise, da du må gensekvensere dem for å skille artene i gruppen fra hverandre.
Utseende til blek piggsopp
Blek piggsopp blir mellom 3 og 7 cm høy, med en hatt som kan bli opptil 13 – 15 centimeter i diameter. Den var en hvelvet og uregelmessig hatt som er tørr og kjøttfull. Fargen på hatten kan være alt fra nesten helt hvit, til å være ganske rosa eller beige som på bildet over. Selv med gule farger i seg er den stort sett alltid blek i fargene.
Under sopphatten har den altså pigger. Disse er hvite og ulikt lange. Piggene er myke å ta på, og kan enkelt skrapes vekk (men ikke gjør det, for disse smaker godt). Piggene er nedløpende, noe som betyr at de kan vokse litt nedover stilken også (noe som er et godt skilletegn for å skille dem fra rødgul piggsopp-gruppen (Hydnum rufescens coll.).
Stilken er kraftig og helt hvit. Soppkjøttet er sprøtt, og kan plukkes fra hverandre nesten som et viskelær.
Selve soppen vokser ofte i tette klynger, og man finner dem også i hekseringer. Dersom du finner én blek piggsopp er det stor sjanse for at du kan fylle kurven din i nærområdet!
Som nevnt tidligere er det i praksis umulig å skille de faktiske artene fra hverandre uten å ha tilgang til å gensekvensere dem. Den trolig vanligste arten blek piggsopp heter når sørlig blek piggsopp (Hydnum repandum), og stor sannsynligvis for de fleste soppene du finner.
Hvordan finne blek piggsopp
Blek piggsopp vokser typisk nesten hvor som helst i skogen. Den danner mykorrhiza med både gran og bjørk, noe som i praksis betyr at du kan finne den nesten hvor som helst. Jeg finner den ofte i barskog som granskog.
Artene er typiske høstsopper som først kommer i august, men kan dukke opp helt frem til midten av november. Det er en veldig vanlig sopp som dukker opp hvert eneste år. Når du først finner en god forekomst kan du komme tilbake år etter år for å sanke nye.
Er blek piggsopp spiselig?
Blek piggsopp regnes for å være en god matsopp, og er populær blant nye soppsankere ettersom den ikke kan forveksles med noen giftige arter. Om du finner en sopp med lyse pigger under hatten har du en matsopp!
Det er en del som sier at man ikke bør tørke blek piggsopp, da den visstnok får en besk smak, men det har jeg aldri verifisert selv.
Forvekslingsarter for blek piggsopp
Den vanligste forvekslingsarten for blek piggsopp er den nært beslektede rødgul piggsopp (Hydnum rufescens coll.). Denne var også nylig én art, men fikk samme gruppebehandling som blek piggsopp. For å skille dem ser du på piggene: blek piggsopp har helt hvite pigger som vokser litt nedover på stilken. Rødgul piggsopp har litt beige eller lyseoransje pigger som ikke vokser noe nedover stilken. Da ser du et mye tydeligere skille mellom sopphatt og stilk.
Man kan også se på fargen på hatten. Denne er mye mørkere, og er tydelig rødgul på rødgul piggsopp. Stilken til rødgul piggsopp er dessuten litt guloransje, ikke helt hvit som blek piggsopp sin.
Om du er på Malmøya i Oslo, eller på noen få spesielle lokaliteter i Ringerike kan du også forveksle blek piggsopp med arten hvit piggsopp (Hydnum reginae, tidligere Hydnum albidum). Denne er ekstremt sjelden, med status Sterkt truet (EN) på Rødista.
Du kan skille dem ved at hvit piggsopp er kritthvit eller kremhvit, ikke ikke har noen spor av beige farger i seg. Den vil også gulne litt ved trykk.
En annen sjelden forvekslingsart er navlepiggsopp (Hydnum umbilicatum). Disse kan se noe like ut (men ligner nok mer på rødgul piggsopp), men er heldigvis enkle å skille. Navlepiggsopp har et innsøkk (navle) på midten av sopphatten.
Noen kan kanskje også tenkes å forveksle blek piggsopp med granskjellpigg (Sarcodon imbricatus) eller furuskjellpigg (Sarcodon squamosus), da disse også har pigger under sopphatten. Men ellers er de helt ulike; gran- og furuskjellpigg har store, svarte skjell over hele sopphatten, og er mye større. De har også brune pigger, ikke lyse.
Denne artikkelen inneholder informasjon om sopp. Aldri prøv å spise eller bruke sopp basert på informasjonen du finner på nettet, inkludert her på Naturformidleren. Mange sopp kan være variable i form, farge og størrelse, og det er flere arter som har giftige forvekslinger som ikke nødvendigvis kommer frem i denne artikkelen. Kontakt alltid en Soppsakkyndig før du spiser sopp du ikke selv er trygg på. Kontakt Giftinformasjonen på 22 59 13 00 dersom du mistenker at du har spist giftig sopp.