Nordfirfisle (Zootoca vivipara) er en type reptil som lever vilt her i Norge. Den er utbredt i mesteparten av landet, og finnes i de aller fleste habitat. Som mange andre firfisler kan den kaste fra seg halen i forsvar mot rovdyr som prøver å spise den.
I Norge har vi kun to arter med øgler, hvor den ene altså er nordfirfisla, mens den andre er stålorm (Anguis fragilis). Siden sistnevnte ikke har synlige bein er det enkelt å skille disse to artene fra hverandre. Man regner nordfirfisle for å være en Livskraftig (LC) art på Rødlista, noe som betyr at den ikke har noen spesiell risiko for utryddelse.
Slik lever nordfirfisla
Nordfirfisla er en dagaktiv øgle, så du har gode sjansen for å møte på en om sommeren. Den bruker tiden sin på to ting: ligge på varme plasser som steinheller for å sole seg (da firfisler er vekselvarme dyr som må få varme fra sola), og å jakte etter byttedyr inni vegetasjonen, under røtter og lignende.
Arten trenger å være ganske varm for å kunne være aktiv, så på dager med overskyet og kjølig vær kan de ofte ligge i skjul hele dagen. Forskere har funnet ut at den trenger en kroppstemperatur på over 25 °C for å kunne jakte, mens 33 °C er optimalt.
Nordfirfisle som byttedyr
Når den soler seg i åpent landskap vil andre dyr prøve å spise den, og noen av de største truslene for nordfirfisler er buorm (Natrix natrix), hoggorm (Vipera berus), små rovfugler som kråker (Corvus cornix) og skjære (Pica pica), samt små pattedyr som rødrev (Vulpes vulpes), røyskatt (Mustela erminea) og grevling (Meles meles).
Nordfirfisla har to strategier for å komme seg unna. For det første er den superrask. På brøkdelen av et sekund er den nede under en rot, og umulig å få tak i. Om den derimot er lange vekk fra et gjemmested (som når den soler seg), må den bruke den mer drastiske strategien for å komme seg unna. Da kan den rett og slett kaste halen sin!
Når nordfirfisler kaster halen sin brekker de den av et lite stykke bak kloakkåpningen sin (dette er åpningen de bæsjer og tisser fra). Dette kalles for autotomi på fagspråket. Håpet er da at rovdyret angriper halen eller blir forvirret, og gir firfisla noen sekunder til å komme seg unna. Når den slipper halen vil denne for øvrig sprelle, og mange rovdyr lar seg lure til å angripe halen. Halen spreller faktisk ganske lenge, og er derfor mer interessant for mange av rovdyrene enn resten av dyret som skyter avgårde.
Den kan vokse ut en ny hale, men denne blir litt mindre og er laget av brusk istedenfor vanlig skjelett.
Hva spiser nordfirfisler?
Nordfirfisler er et ekte rovdyr, så den spiser kun byttedyr, ikke planter eller andre vekster. Den spiser først og fremst edderkopper og bladlus, men kan også spe på med andre insekter eller småkryp når sjansen byr seg.
Nordfirfisler om vinteren
På høsten en gang mellom tidlig sepember og sent i november går nordfirfisler i dvale. Da legger den seg på en fast plass som den kan bruke flere år, og sover gjennom hele tiden når det er snø. Hiet er ikke så komplisert, og en god plass i en hule i rotsystemet under en busk fungerer godt, da den tåler kulde bedre enn mange andre arter som går i. Når snøen smelter kommer den ut av gjemmestedet sitt, og soler seg i vårsola. Noen kan våkne så tidlig som i februar, men det spørs helt på lokale forhold, da det er snøsmeltingen som avgjør når den våkner.
Utseende til nordfirfisla
Nordfirfisle har en gråbrun hud med mørkere brune og sorte partier. Voksne firfisler blir opptil 18 centimelter lange (inkludert hale, som utgjør to tredjedeler denne lengden), og har en nokså smal og tynn kropp. Kroppen er dekt av skjell, mens føttene har klør som gjør dem til god eklatrere. Hunnene er noe større og litt rundere enn hannene.
Utbredelsen til nordfirfisle
Nordfirfisle er utbredt i hele Norge, og finnes mer eller mindre overalt. Det eneste kravet til habitat er at det er en blanding av steder den kan sole seg i åpent landskap, og kratt, røtter eller lignende hvor den kan skjule seg og jakte på mat. I praksis betyr dette at den kan leve i nesten alle randsoner som skiller mellom ulike habitat, som i kratt ved siden av åpent fjell, kantsoner langs jorder, i hager og parker, myrkanter, skogbryn, og lignende. Den kan leve helt opp til 1 000 meters høyde, så den tåler store variasjoner i habitat.
Selv finner jeg ofte nordfirfisler tett på oss mennesker, som i hager eller langs grusveier.