Brun fluesopp (Amanita regalis) er en mykorrhizasopp som regnes som en av de nærmeste slektningene til den mer kjente rød fluesopp (Amanita muscaria).
Kjennetegn på brun fluesopp
Brun fluesopp er en typisk fluesopp med tydelig ring og stor basis som ser ut som en løkformet knoll med skjellkranser. Sopphatten har små hudlapper som er rester av en ytre hylse, men både disse og ringen kan falle av. Hudlappene er gulhvite. Hatten er gulbrun eller brun, og kan bli opptil 20 cm i diamter. Brun fluesopp har en svak, gulaktig farge helt øverst på stilken.
Brun fluesopp vokser i barskog eller blandingsskog. Den danner først og fremst symbiose med røttene til gran, men kan også gjøre det med andre trær innimellom.
Som ung kan den, som de fleste fluesopper, ligne på et egg eller minne litt om en røyksopp.
Brun fluesopp sin giftighet
Brun fluesopp regnes som en giftig sopp. Giften regnes for å være omtrent lik som rød fluesopp sin. Det vil si at det er en reversibel forgiftning man blir helt frisk fra, og den vil i utgangspunktet ikke gi noen permanente skader. Om man spiser brun fluesopp får man likevel symptomer som forvirring, hallusinasjoner, muskelrykninger, magesmerter, kvalme, svimmelhet og magesmerter. Brun fluesopp inneholder nervegiftene ibotensyre og muskimol.
Dersom du spiser brun fluesopp kan du regne med å bli syk, men neppe dødelig forgiftet. Du kan likevel godt ringe Giftinformasjonen på 22 59 13 00 for råd, eller ta kontakt med legevakt for veiledning.
Forvekslingsarter for brun fluesopp
Det finnes veldig mange brune sopper, og noen av de kan opptre som forvekslingsarter med brun fluesopp. Rød fluesopp er i praksis helt lik brun fluesopp, men her skiller man artene enkelt fra hverandre ved å se på fargen til hatten.
Den største forvekslingsarten er trolig rødnende fluesopp (Amanita rubescens). Man skiller derimot artene enkelt ved at rødnende fluesopp rødner en liten stund etterpå når man skader kjøttet, for eksempel ved å skjære i det med en kniv. Hudlappene er dessuten mer brunrøde enn helt hvite.
Det er godt mulig å blande brun fluesopp med panterfluesopp (Amanita pantherina). Denne arten er også lik på brun fluesopp i form av giftighet, men har høyere konsentrasjoner av de samme giftstoffene, så det skal mindre til for å bli skikkelig dårlig. For å skille disse to artene kan man se på basis; panterfluesopp har en veldig rett avskåret basis, som gir den et utseende som om basis er en blomsterklukke. Brun fluesopp sin er mer variabel med en stor basis som ser ut som en løkformet knoll med skjellkranser. Hudlappene på hatten er dessuten mer som persukker og er helt hvite, og ikke like gulaktige som hos brun fluesopp. Ellers mangler panterfluesopp det gule feltet helt øverst i hattkjøttet.
Ellers ligner noen ganger brun fluesopp på kamfluesopper. Dette er spiselige fluesopp uten ring på stilken. Disse har også hul stilk. Jeg fraråder sanking av kamfluesopp som matsopp med mindre du er en erfaren soppsanker, for her kan det fort gå galt.
Denne artikkelen inneholder informasjon om sopp. Aldri prøv å spise eller bruke sopp basert på informasjonen du finner på nettet, inkludert her på Naturformidleren. Mange sopp kan være variable i form, farge og størrelse, og det er flere arter som har giftige forvekslinger som ikke nødvendigvis kommer frem i denne artikkelen. Kontakt alltid en Soppsakkyndig før du spiser sopp du ikke selv er trygg på. Kontakt Giftinformasjonen på 22 59 13 00 dersom du mistenker at du har spist giftig sopp.