Hvit knippesopp

Hvit knippesopp (Leucocybe connata) er en mellomstor, hvit sopp som vokser sent på året. Som navnet tilsier vokser den i store knipper hvor bunnen av stilken er festet til andre stilker, så du kan plukke 5 – 6 sopp i ett knippe samtidig. Arten regnes som «Ikke matsopp», og vokser som nedbrytersopp på dødt, organisk materiale.

Hvit knippesopp. Foto: Nicklas Iversen.
Hvit knippesopp. Foto: Nicklas Iversen.

Det er vanlig å finne hvit knippesopp veldig sent på året, og selv har jeg funnet enorme mengder av den i november når mange av de andre soppene for lengst har forsvunnet. Da kan denne dukke opp i kratt og blant gammelt, halvdødt gress.

Utseende til hvit knippesopp

Hvit knippesopp har en hatt som blir mellom 3 og 7 cm, mens stilken blir opptil 10 centimeter høy. Hele soppen er hvit eller gråhvit, ofte hvit med små, gråere partier på hatt og stilk. Sopphatten er først hvelvet, men blir utrandet etter hvert som soppen vokser til.

Skiver og sporepulver er hvite. Skivene er tilvokste, men kan være svakt nedløpende hos noen individer. En del mener at lukten kan minne litt om syntetisk godteri.

Et godt kjennetegn på hvit knippesopp er at hatten er veldig skinnende, noe som dessverre ikke kommer så tydelig frem på bilder av arten. I virkeligheten ser den mye mer skinnende ut enn på bildene.

Hvit knippesopp. Foto: Nicklas Iversen.
Hvit knippesopp. Foto: Nicklas Iversen.

Utbredelsen til hvit knippesopp

Hvit knippesopp finnes i hele Norge. Den vokser ofte i veikanter, og selv opplever jeg veldig ofte at den dukker opp i «buskas» under busker hvor det vokser gress. Som nevnt kommer den ofte ganske sent i sesongen når det har falt en del løv og du finner den ofte i oktober og tidlig november.

Hvit knippesopp. Foto: Nicklas Iversen.
Hvit knippesopp. Foto: Nicklas Iversen.

Spiseligheten til hvit knippesopp

Hvit knippesopp regnes ikke som et matsopp, verken her i Norge eller i andre steder i verden. Per 2026 regner Norges sopp- og nyttevekstforbund arten til å være en «Ikke matsopp», men det er også mistanke om at soppen inneholder mutagene (kreftfremkallende) stoffer, noe som betyr at man absolutt ikke bør få denne i magen.

Forvekslingsarter for hvit knippesopp

Det finnes en haug små og mellomstore hvite sopp, så hvit knippesopp har en del potensielle forvekslingsarter.

De typiske forvekslingsartene er gjerne melsopp (Clitopilus prunulus) og lumsk traktsopp (Clitocybe rivulosa). Melsoppen er en spiselig art, så det er lurt å lære seg å skille disse. Det typiske med melsoppen er at den har sterk lukt av fuktig mel eller pannekakerøre, mens hvit knippesopp altså har en lukt som kan minne litt om kjemisk godteri. Melsopp har matt sopphatt, mens hvit knippesopp har glinsende hatt. Melsopp har dessuten rosa sporepulver, som over tid vil farge de hvite skivene litt rosa eller rødt.

Melsopp. Foto: Nicklas Iversen.
Melsopp. Foto: Nicklas Iversen.

For å skille lumsk traktsopp fra hvit knippesopp kan man igjen bruke lukt. Lumsk traktsopp lukter som en svak syre. Lumsk traktsopp har mye kraftigere stilk, nedløpende skiver (mye tydeligere nedløpende enn hvit knippesopp), og vokser ikke i knipper. Ellers er lumsk traktsopp betydelig mye sjeldnere, og ingen av artene er matsopper.

Lumsk traktsopp. Foto: Jerzy Opioła / CC BY-SA 3.0.
Lumsk traktsopp. Foto: Jerzy Opioła / CC BY-SA 3.0.

Bilder av hvit knippesopp


Denne artikkelen inneholder informasjon om sopp. Aldri prøv å spise eller bruke sopp basert på informasjonen du finner på nettet, inkludert her på Naturformidleren. Mange sopp kan være variable i form, farge og størrelse, og det er flere arter som har giftige forvekslinger som ikke nødvendigvis kommer frem i denne artikkelen. Kontakt alltid en Soppsakkyndig før du spiser sopp du ikke selv er trygg på. Kontakt Giftinformasjonen på 22 59 13 00 dersom du mistenker at du har spist giftig sopp.