Svartbrun rørsopp

Svartbrun rørsopp (Imleria badia) er en litt mindre kjent rørsopp som regnes som en svært god matsopp av de som har lært seg å kjenne igjen arten. Denne godbiten ser ut til å trives spesielt godt i furuskoger om høsten.

Svartbrun rørsopp. Foto: Holger Krisp / CC BY 3.0.
Svartbrun rørsopp. Foto: Holger Krisp / CC BY 3.0.

Utseende til svartbrun rørsopp

Svartbrun rørsopp har en typisk brun til svarbrun sopphatt som kan bli mellom 5 og 12 centimeter i diameter som fullvoksen. Denne hatten blir gjerne klebrig i fuktig vær, men er ellers matt.

Under sopphatten sitter rørene, og svartbrun rørsopp har gul eller grønngul farge på rørmunningene. Disse blåner raskt og sterkt ved trykk, som du kan se på bildet øverst i artikkelen hvor fotografen har trykt mot soppen med tommelen. Der hvor rørlaget møter hatten har soppen en fordypning.

Stilken blir som regel mellom 5 og 10 cm høy, og er nokså kraftig og jevn. Den er rød eller rødbrun, og har et lysgult felt som går som en slags ring rundt stilken helt mot toppen av stilken hvor den møter hatten. Den har ikke netting eller mønster på dette lyse feltet.

Utbredelsen og leveområdet til svartbrun rørsopp

Svartbrun rørsopp er utbredt i mesteparten av landet før for Harstad, men trives best i lavlandet og områder med en viss nærhet til kysten. Arten vokser primært sammen med furu, men finnes også i både løv- og blandingsskoger, så den er trolig en generalist.

Svartbrun rørsopp som matsopp

Svartbrun rørsopp regnes som en god matsopp, og mange mener at den smaker bedre enn selve steinsoppen (Boletus edulis). Den brukes også på samme måte.

Forvekslingsarter for svarbrun rørsopp

Den typiske forvekslingsarten for svarbrun rørsopp er fløyelsrørsopp (Xerocomus ferrugineus). Disse kan ligne veldig på hverandre, spesielt når de er unge. De deler mange trekk som en litt lodden hatt som unge, og blåning ved berøring eller skjæring. Fløyelsrørsopp vil derimot blåne betydelig mindre enn svarbrun rørsopp, og bruker dessuten litt tid på å få fargeforandringen. Hatten til fløyelsrørsopp er også mørkere i fargen, stilken dens er noe spinklere og kan være mer med innslag av strukur, og rørene til fløyelsrørsoppen er gulere med grovere rørmunninger med ulik form på rørene.

Her må man altså se litt etter på de små detaljene for å skille dem, men dersom du er usikker går det fint ettersom begge er spiselige sopp med nokså lik smak.

Fløyelsrørsopp. Foto: Svencapoeira / CC BY-SA 4.0.
Fløyelsrørsopp. Foto: Svencapoeira / CC BY-SA 4.0.

Det er jo også de som mener at svartbrun rørsopp kan forveksles med steinsopp (Boletus edulis), men disse to er egentlig ikke så like. Se på toppen av stilken: svartbrun rørsopp har et gult felt uten mønster, mens steinsopp har et tydelig hvitt nettingmønster (og ikke noe lysegult felt). Steinsopp vil heller aldri blåne uansett hva du gjør med den.

Steinsopp. Foto: Holger Krisp / CC BY 3.0.
Steinsopp. Foto: Holger Krisp / CC BY 3.0.

Denne artikkelen inneholder informasjon om sopp. Aldri prøv å spise eller bruke sopp basert på informasjonen du finner på nettet, inkludert her på Naturformidleren. Mange sopp kan være variable i form, farge og størrelse, og det er flere arter som har giftige forvekslinger som ikke nødvendigvis kommer frem i denne artikkelen. Kontakt alltid en Soppsakkyndig før du spiser sopp du ikke selv er trygg på. Kontakt Giftinformasjonen på 22 59 13 00 dersom du mistenker at du har spist giftig sopp.