Giftrødspore (Entoloma sinuatum) er en giftig skivesopp som ofte vokser i parker og hager, selv om den også finnes i løvskog. Det er veldig sjelden sopp som noen ganger dukker opp tidlig på våren, men som også kan komme senere på høsten.
Utseende til giftrødspore
Giftrødspore er jevnt over en hvit sopp som kan få en litt skittenhvit hatt. Hatten blir alt mellom 5 og 20 centimeter i diameter, starter som hvelvet og blir utbredt som voksen. Ellers er hatten glatt å ta på. Skivene er fjernstilte og utrandete.
Som navnet tilsier har giftrødspore rosa sporepulver som får skivene til å få et rødt skjær i seg. De starter likevel først som gule før de blir rosa i fargen. Når de er skikkelig gamle ser skivene røde ut.
Stilken er mellom 5 og 15 cm høy, og er hvit til litt gulhvit.
Utbredelsen til giftrødspore
Giftrødspore finnes først og fremst på Østlandet, selv om det også er lagt inn observasjoner i Trøndelag. Men husk at det er en veldig sjelden art som er regnet som Nær Truet (NT) på Rødlista, så du bør la den stå i fred.
Man finner først og fremst giftrødspore i områder hvor det vokser eik. Den trives godt i for eksempel parker og hager, men kan også dukke opp i åpent lende i løvskog.
Giftigheten til giftrødspore
Med navnet giftrødspore er det vel ingen overraskelse over at soppen er giftig. Den gir såkalte mage-tarm-reaksjoner som betyr oppkast, diaré, vondt i magen og lignende omtrent 30 minutter etter inntak. Dette går over av seg selv, men er åpenbart ikke noe moro. Kontakt Giftsentralen eller tilsvarende om du tror du har blitt forgiftet.
Forvekslingsarter for giftrødspore
Det er en del andre sopp som kan ligne en del på giftrødspore, da mange av disse typiske hvite soppene kan være ganske like hverandre. Det er naturligvis som regel giftrødsporen som er forvekslingsarten, ettersom mange av artene som ligner giftrødspore er spiselige sopp som er ettertraktet av soppsankere.
En av de største forvekslingsfarene ligger nok i sjampinjonger (Agaricus spp.), da begge disse stort sett er hvite eller litt skittenhvite, og har rosa sporepulver. Et godt skille er derimot at alle sjampinjonger har ring (eller rester / spor etter en ring), mens giftrødspore aldri har ring. Ellers blir skivene til sjampinjong mye mørkere etter hvert som de blir voksne.
En annen forvekslingsart er melsopp (Clitopilus prunulus), en spiselig sopp. Her kan du skille den fra giftrødspore ved å lukte, da melsopp lukter pannekakerøre eller vått mel. Giftrødspore har ingen typisk lukt. Melsoppen har også nedløpende skiver, noe giftrødspore ikke har.
Dersom giftrødspore dukker opp på våren, kan den også være en forvekslingsart for vårfagerhatt (Calocybe gambosa). Disse kan man også skille på lukt ved at vårfagerhatt lukter mel, og har ofte mer gult på seg. Vårfagerhatt har dessuten hvitt sporepulver, så skivene forblir helt hvite uten noe tegn til rødt eller rosa.
Denne artikkelen inneholder informasjon om sopp. Aldri prøv å spise eller bruke sopp basert på informasjonen du finner på nettet, inkludert her på Naturformidleren. Mange sopp kan være variable i form, farge og størrelse, og det er flere arter som har giftige forvekslinger som ikke nødvendigvis kommer frem i denne artikkelen. Kontakt alltid en Soppsakkyndig før du spiser sopp du ikke selv er trygg på. Kontakt Giftinformasjonen på 22 59 13 00 dersom du mistenker at du har spist giftig sopp.