Lerkesopp (Suillus grevillei) er en spiselig rørsopp som vokser som mykorrhiza sammen med lerk (Larix sp.). Akkurat som lerken selv, er lerkesopp på den Fremmedartslista (tidligere Svartlista) med status PH (Potensielt høy risiko). Så denne kan man sanke med veldig god samvittighet.
Utseende til lerkesopp
Lerkesopp er en middels stor rørsopp med en hatt som kan bli mellom 5 og 10 centimeter i diameter. Denne en tørr og fin når det ikke er noe fukt i lufta, men blir skikkelig klebrig og noe slimete når det er vått eller fuktig. Fargen er et sted mellom gul og brunoransje, og kan variere litt.
Rørlaget under hatten er gult, men blir rødbrunt ved trykk.
Stilken blir mellom 5 til 10 cm høy, og er hvit som ung, men får tydelige rødbrune flekker med alder. Lerkesopp har også en tydelig ring som er hvit/lys, selv om denne selsagt kan falle av som følge av vær og vind.
Utbredelsen til lerkesopp
Lerkesopp er utbredt i hele Norge, og vokser hvor enn man finner en art i lerkeslekta (Larix sp.). Dersom det ikke er noen lerk i nærheten, finner du heller ingen lerkesopp. De vokser førts og fremst i umiddelbar nærhet til lerk, typ rett under dem.
Forvekslignsarter for lerkesopp
Den store forvekslignsarten for lerkesopp er smørsopp (Suillus luteus). Disse kan ved første øyekast se nesten helt identiske ut, men det er noen små kjennetegn du kan bruke for å skille dem. Først og fremst vil ikke det gule rørlaget til smørsoppen blir rødbrunt ved trykk, men heller forbli gult. Dette er det enkleste kjennetegnet. I tillegg er ringen til lerkesopp lys i fargen, mens smørsopp sin typisk går i mørkere farger.
Noen kan også forveksle lerkesopp med ringløs smørsopp (Suillus granulatus), men disse er egentlig ganske forskjellige. Ringløs smørsopp har åpenbart ingen ring i det hele tatt, og rørlaget blir heller ikke rødbrunt ved trykk. I tillegg har ringløs smørsopp ofte rødgule dråper som henger ned fra rørlaget. Så disse bør være enkle å skille.
Er lerksopp spiselig?
Lerkesopp regnes som en spiselig sopp, og mange synes den er veldig god. Når man plukker lerkesopp for å spise bør man flå av hatthuden og ringsonen, da begge disse områdene blir veldig seige og blir fort fulle av rusk. I tillegg blir hatthuden ganske slimete og ekkel når man steker eller koker opp soppen, så det anbefales sterkt å fjerne dette laget.