Furu (Pinus sylvestris) er et bartre som finnes i store deler av Norge og store deler av Europa og Asia. Det er et svært hardfør tre som kan vokse så mye som over 1 000 meter over havet, og trives til og med i fjellområder i Finnmark hvor få andre trær klarer å overleve.
I tillegg til å være et tre, er furu også en viktig matkilde for mange organismer. Blant annet er mange insekter og mykorrhizasopp helt avhengige av furuer, mens elgen (Alces alces) har furu som viktige matkilde gjennom hele vinteren. I tillegg er furu en viktig del av treproduksjon, og har en viktig økonomisk verdi for de som driver med skogproduksjon.
Utseende til furu
Et voksent furutre kan bli opptil 40 meter høyt. Det har grønne barnåler istedenfor blader, og beholder disse også om vinteren. Hver barnål sitter to og to sammen, og driver fotosyntese på lik linje med vanlige blader.
Stammen til furu er grov og brun i bunnen hos eldre trær, mens yngre trær har mer oransjerød bark som enkelt flakker av i tynne flak. Hos eldre trær er stammen også oransjerød oppover på stammen, og jo eldre den blir, jo mer grove blir disse.
Kelofuru
En kelofuru, også kjent som furugadd, er navnet på en død furu som har vært død så lenge at den har mistet all bark og fått en sølvfarge. Dette er altså ikke en egen art, men en livssyklus hos vanlig furu. En kelofuru er veldig viktig for mange sårbare og rødlista arter, og er noe vi bør ta vare på. Les mer om kelofuru i egen artikkel om temaet her.
Forvekslingsarter for furu
Selv om det er over 100 ulike arter i furuslekta, er det kun arten som kalles for furu eller vanlig furu som finnes i Norge. Det er derimot et par potensielle forvekslingsarter som in innført og har etablert seg i Norge. Dette er artene bergfuru (Pinus mugo), svartfuru (Pinusa nigra) og vrifuru (Pinus contorta). Ingen av disse hører altså naturlig til i Norge, men har alle etablert seg til en viss grad.
Furu som en del av næringskjeden
I norske skoger spiller furu en viktig rolle. Ikke bare er den direkte mat for mange dyr som elg og andre dyr som storfugl (Tetrao urogallus), men den er også viktig som habitat for mange arter. For eksempel vil mange store fugler som kongeørn (Aquila chrysaetos) bruke gamle furutrær til å danne reir. Disse velger sjelden andre trær enn furu når de følger bestemmer seg for å lage reir i et tre.
En hel haug sopper danner også mykorrhiza-symbiose med furu. Noen er generalister som tar furu ettersom det er tilgjengelig, men det finnes også sopper som er spesialister og kun danner mykorrhiza med furu. For eksempel har man arter som furumatriske (Lactarius deliciosus), frostvokssopp (Hygrophorus hypothejus) eller smørsopp (Suillus luteus) som stort sett kun kan danne symbiose med furu.
Når furuen kommer i såkalt keloform hvor den er død, kan den igjen være en viktig brikke i livet til mange arter. For eksempel har man den sjeldne ulvelaven (Letharia vulpina) som kun vokser på døde furutrær.
