Skrekkulv (Aenocyon dirus) er en utdødd ulvelignende art som bodde i Nord- og Sør-Amerika for omtrent 10 – 13 000 år siden under den siste istiden. Man tror at skrekkulven så en del ut som en stor ulv, selv om det er en del usikkerhet rundt nøyaktig hvordan den oppførte seg, hva den spiste, og hvordan den levde.
For en liten stund tilbake var forskere sikker på at skrekkulv var en slags ulv, men de siste årene har nye funn sådd litt mer tvil rundt dette. Derfor ble den flyttet fra ulveslekta (Canis som den deler med vanlig ulv) til den utdødde slekten Aenocyon.
En del forskere tror skrekkulvens atferd minner mest om dagens flekkhyene (Crocuta crocuta) som bruker kraftige kjever for å spise åtsler, mens andre forskere tror den hadde en funksjon som kunne ligne mer på en enorm versjon av dagens rødrev (Vules vulpes), altså en ekte generalist som spiste alt den kom over. Andre igjen fortsetter å tro at den lignet mest på dagens ulv, hvor den jaktet og drepte byttedyrene selv.
Dette vet vi om skrekkulven
Arkeologer har funnet mange gode fossiler av skrekkulv, så vi vet en god del om arten. Den ble gjennomsnittlig 68 kg tung, noe som betyr at den er omtrent 20 kg tyngre enn norske ulver (Canis lupus). Den hadde kortere bein, og fremstår mye mer massiv med et tyngre bygget skjelett. Hodet var bredere og mer massivt med kjever og tenner som ser ut til å fungere for å knuse bein.
Hjernen til skrekkulven var betydelig mindre enn sammenlignet med dagens ulv, noe som kan hinte til at de neppe hadde like intrikate jaktstrategier eller de samme komplekse sosiale interaksjonene som dagens ulv har. Men vi kan selvsagt nesten ikke vite noen ting om atferden til et dyr kun fra funn av skjeletter. Vi kan heller ikke vite noe sikkert om bløtvevet, og har derfor ingen anelse om hvilke farge den hadde på pelsen, hvor lang pelsen var, eller noe sånt. For alt vi vet var den rødbrun, flekkete, eller kanskje stripete? Siden den neppe drev snikjakt er prikker eller striper usannsynlig, men poenget er altså at vi rett og slett ikke vet hvordan den så ut utenfor skjelettet sitt.
Trolig spiste skrekkulv store planteetere som gamle arter av hest som Equus occidentalis, tapirer og bison (Bison antiquus), og inkluderer den store megafaunaen som kjempedovendyr (Paramylodon harlani), mammuter (Mammuthus columbi), mastadoner (Mammut americanum) og ullhåret neshorn (Coelodonta antiquitatis), men sannsynligvis spiste den den en del åtsler fremfor å ha jaktet disse selv.
Som nevnt over er det stor usikkerhet rundt hvorvidt skrekkulven faktisk kan regnes som en ulv, og om den så ut som dagens ulver gjør. Det er også viktig å huske at skrekkulv ikke er en stamfor for dagens ulv, men tilhørte en helt egen linje som døde ut for 10 – 13 000 år siden da den siste istiden var over. Man tror at skrekkulven og ulv hadde sin siste stamfar for hele 5,7 millioner år siden, så de har hatt enormt lang tid til å utvikle seg uavhengig av hverandre. De har siden den gang ikke hybridisert eller delt genetisk materiale.
Har forskere gjennopplivet skrekkulven?
I 2025 var det mange aviser som meldte at firmaet Colossal Biosciences hadde gjennopplivet den utdødde skrekkulven, men dette er en sannhet med enorme modifikasjoner – for å si det mildt. Det forskerne der i virkeligheten gjorde, var å ta inn genetisk materiale fra fossilene til skrekkulv, og genmodifiserte disse inn i vanlig ulv. Totalt endret de på 20 gener, av totalt rundt 20 000 gener. Her har de altså modifisert 0,1 % av gene, og en del hunderaser har omtrent 10 ganger så mye ulikt genmateriale fra ulv.
Så med andre ord, dette er ikke en skrekkulv på noen som helst måte, men en genmodifisert ulv som ser litt ut som det man trodde skrekkulven så ut. Disse «skrekkulvene» til Colossal Biosciences ser ut som vanlige ulver, men har kraftigere skuldre, bredere hode, og større tenner og kjever. De har også hvit pels, og lager litt annerledes lyd enn vanlige ulver.