Stokkand (Anas platyrhynchos) er den vanligste anda vi har i Norge. Denne gressanda finnes overalt i hele landet, og er veldig vanlig å finne i parker, grøntarealer i byer, i både små og store vann, og langs kysten. De tåler å hekke veldig tett på mennesker, og er derfor en av fuglene som levert tettest på oss mennesker.
De fleste av oss kjenner igjen stokkender, spesielt hanner i den karakteristiske pryddrakten med knallgrønt hode.
Utseende til stokkand
Stokkender er nokså store ender med vingespenn på mellom 75 cm og 1 meter. De veier et sted mellom 800 og 1,8 kg, og generelt er hannene noe større og tyngre enn hunnene. Føttene er oransje eller gule. Kjønnene har også en veldig ulik fjerdrakt, og det er svært enkelt å skille hanner fra hunner.
Hekkedrakten (pryddrakten) til stokkandhannene er nok den mest kjente utgaven av stokkand, og har iriserende mørkegrønne farger på hode og hals. Den har videre blå vingespeil med et grønt skjær, og en hvit ring rundt halsen. Hannens nebb er helt gult.
Fjærdrakten til hunnen er spettet mørkebrun. Hun får også blått vingespeil i hekketiden, men dette forsvinner ellers. Undersiden er rustgul, og nebbet har tydelige sorte partier.
Ungfugler ligner mest på hunnene, men kan skilles ved at de er mørkere og mer spettet på undersiden.
Hanner har en såkalt eklipsedrakt han bruker utenfor parringstiden. Da er hannen veldig lik på hunnen, men kan skilles enkelt ved å se at han fortsatt har et gult nebb uten noen sorte partier.
Hva spiser stokkand
Stokkender er ekte omnivorer, altså altetende dyr som spiser en blanding av plantemateriale og kjøtt fra dyr. Den er på ingen måte kresen, og livnærer seg ofte på frø, vannplanter, bær, og gress, samt animalsk føde som små krepsdyr, meitemark og skjell. De kan også spise små fisk eller amfibier når sjansen byr seg. I noen tilfeller er det også observert at stokkender kan drepe og spise andre ender, selv om det er sjelden atferd.
Kan man mate endene med brød?
Ernæringsmessig tåler stokkender brød helt fint, og spiser gjerne det. Litt brød tar ingen ender skade av, men det kan bli et problem om endene får brød ofte. Man kan sammenligne brød for ender med å spise fastfood for oss mennesker. En gang iblant går helt fint, men om man spiser det hver dag blir det et problem for helsa.
Det er tydelig at stokkender i byer og ved populære plasser får mer brød enn de har godt av, og får dårligere helse, blir latere, og hannene blir til og med agressive mot hverandre og mot hunnene. Derfor frarådes det å mate ender med brød i byer og der hvor det ferdes mange.
Om du derimot møter en liten familie med stokkender langt ute i skogen er det ingenting i veien med å dele litt av brødskiva med dem. Men om du kan, gi de heller litt salat eller noe grønt, for dette er mye bedre for dem.
Det må også nevnes at stokkender stort sett er veldig flinke til å klare seg og finner nok mat selv, og ikke trenger mat fra mennesker på samme måte som småfugler gjør om vinteren.
Hvordan stokkanda lever
Man finner stokkender knyttet til de aller fleste vannforekomster, men de foretrekker rolige elver og næringsrikt vann.
De hekker ved å lage et reir i vegetasjonen på bakken, gjerne med relativt kort vei til vannet. Hunnen ligger og ruger på alt mellom 9 og 13 egg i 27 til 28 dager. Eggene ligner en del på vanlige hønseegg, men er noe mørkere og litt mer avlange. Typisk klekker ungene i mai måned.
Ungene til stokkanda klarer seg helt selv når de klekker, og forlater reiret og finner mat med det samme. Moren passer på dem frem til de er flyvedyktige etter 50 til 60 dager fra klekking.
Når høsten kommer må stokkendene ta et valg: skal de bli værende i Norge eller trekke sørover? Mange trekker nedover mot Danmark, Tyskland, Nederland og Storbritannia på vinteren, men ikke alle. De som blir igjen holder seg til åpent vann som ikke fryser igjen.