Rødskrubb (Leccinum versipelle) er en rørsopp som regnes som en god matsopp så lenge man varmebehandler den godt nok. Den vokser sammen med bjørk, og finnes i hele Norge. Arten er ofte regnet for å være en av de sikre nybegynnersoppene, da den ikke har noen potensielt farlige dobbeltgjengere.
Utseende til rødskrubb
Rødskrubb er en typisk skrubb med sorte skrubber langs hele den hvite stilken. Disse skrubbene er egentlig mange små skjell nedover stilken. Disse kalles ofte for et «tredagersskjegg», og skiller skrubbene fra andre soppgrupper.
Hatten er rødbrun eller mursteinrød, men kan være overraskende variabel i hattfargen, spesielt om den står i solsteik eller lignende. Da kan hatten være mer brunaktig. Hatthuden er liksom litt for stor for rørlaget, og henger veldig ofte litt ned fra kanten.
Som ferdig utvokst kan rødskrubb bli mellom 10 og 20 centimeter høy, med en hattomkrets på 8 – 20 cm. Noen individer vokser seg betydelig større enn dette.
Et godt kjennetegn på rødskrubb er at det hvite soppkjøttet skifter farge til mørkt eller sort når man skjærer gjennnom det med en kniv. Merk også at soppkjøttet skifter farge til å bli helt sort når man steker eller koker det, og dette er helt normalt for denne arten. Det er også verdt å merke seg at soppkjøttet til rødskrubb er veldig godt og fast.
Utbredelsen til rødskrubb
Man kan finne rødskrubb hvor enn det er bjørk, noe som betyr i hele Norge. Det er en veldig vanlig sopp, og det er nesten umulig å få en soppsesong uten å finne mye rødskrubb. Ellers er den vanlig i resten av Nord-Europa og i Nord-Amerika.
Den trives dessuten godt i fjellbjørkeskog, hvor det ellers ikke er så veldig mange andre vanlige matsopper. Dette har gjort rødskrubben til å være populær blant turgåere i fjellet som vil ha litt ekstra smak i suppene eller grytene sine.
Er rødskrubb spiselig?
Rødskrubb regnes som en spiselig sopp, men det er ekstremt viktig at den varmebehandles godt før man spiser den. Den må stekes, kokes eller lignende på middels eller høy varme i minst 15 minutter før man spiser den, ellers får man magetrøbbel.
Til tross for at rødskrubb er spiselig, er det også den soppen som forårsaker flest forgiftninger her i Norge. Dette kommer av at folk spiser den uten å varmebehandle den tilstrekkelig, og blir syke. Forgiftningen er som en litt kjip matforgiftning, og gir oppkast, diaré, magesmerter og lignende i en periode før det går over av seg selv. Det er heldigvis ikke direkte farlig, men langt ifra gøy.
Det er mange som synes rødskrubb er en god matsopp, og siden den er så vanlig, er det en sikker vinner for å spice opp gryter og supper – så lenge man varmer den lenge og godt nok. Rødskrubben har en tendens til å bli angrepet av larver ganske raskt. Det er ikke nødvendigvis noe feil med å spise litt larver, så det er jo opp til enhvers toleranse. Men de fleste plukker stort sett kununge rødskrubber av den grunn.
Forvekslignsarter for rødskrubb
Den største forvekslingsfaren for rødskrubb er ospeskrubb (Leccinum albostipitatum). Denne arten ser veldig lik ut ved første øyekast, men vokser sammen med osp istedenfor bjørk. Ellers kan man skille dem ved at ospeskrubb har rødlige skrubber, ikke sorte slik som rødskrubben har. Om man blander har det ikke all verdens å si, da begge har omtrent lik matverdi, og begge trenger samme type varmebehandling før de spises.
En annen vanlig forvekslingsart er brunskrubb (Leccinum scabrum). Når soppene er helt friske ser disse to ganske ulike ut, men når rødskrubb har blitt stående i sterk sol kan den få en hatt som får den til å se nesten helt ut som brunskrubb eller andre skrubber med brun hatt (som brun ospeskrubb). Da må man bruke andre karaktertrekk for å skille dem, som at hatthuden stikker litt ut nedenfor sopphattens kant hos rødskrubb. Også brunskrubb og brun ospeskrubb er spiselige sopper, så en blanding er ikke spesielt farlig.
Denne artikkelen inneholder informasjon om sopp. Aldri prøv å spise eller bruke sopp basert på informasjonen du finner på nettet, inkludert her på Naturformidleren. Mange sopp kan være variable i form, farge og størrelse, og det er flere arter som har giftige forvekslinger som ikke nødvendigvis kommer frem i denne artikkelen. Kontakt alltid en Soppsakkyndig før du spiser sopp du ikke selv er trygg på. Kontakt Giftinformasjonen på 22 59 13 00 dersom du mistenker at du har spist giftig sopp.