Svartbjørn (Ursus americanus) er en bjørneart som finnes i Nord-Amerika. Det er den desidert mest tallrike bjørnen, og det er trolig rundt 1 million svartbjørner i USA og Canada. Den er vanligst nord i Nord-Amerika, men noen populasjoner strekker seg helt sør til Mexico.
Svartbjørn kalles på engelsk for American black bear, og må ikke forveksles med arten som kalles for Asiatic black bear. Sistnevnte heter kragebjørn (Ursus thibetanus) på norsk, og ligner mye på svartbjørn, men er en helt annen art.
Utseende til svartbjørn
Svartbjørn er som bjørner flest ganske variabel i utseende. Til tross for navnet svartbjørn, er ikke pelsen alltid helt sort (selv om dette er vanligst). Den finnes også i lyse eller brunlige farger. Helt hvite svartbjørner kalles gjerne for spirit bear, og er veldig sjeldne.
Vekten er som oftest rundt 90 kg i sin østlige utbredelse, og ned mot 65 kg i øst. Store hanner kan derimot nå langt over denne gjennomsnittsveksten, med en vekt på over 400 kg! Som med andre bjørner varierer vekten mye i løpet av sesongen, og når sin topp like før de skal gå i hi på høsten.
Lengden er som oftest mellom 130 og 180 cm, med skulderhøyde på rundt 85 til 90 cm.
Atferden og levesettet til svartbjørn
Svartbjørn er en alteter som bruker skumringen og natten til å lete etter mat. Den spiser det aller meste den kommer over, og mesteparten av kosten er bær, nøtter og gress, ispedd med insekter, fisk og smådyr. I visse områder kan de også spise laks, og her får man svartbjørn som er betydelig større enn de vi finner ellers.
Man kan finne svartbjørn i de fleste skogområder nord i USA og i hele Canada. Langs vestkysten strekker utbredelsen seg helt ned til nord i Mexico. De trives godt i det som for oss mennesker er ufremkommelig terreng med krattskog og skog med tett undervegetasjon, men de tåler det meste. De kan fint finne på å holde seg i nærheten av små byer og tettsteder, da de ser på søppelbøtter som enkle måltider.
Som oftest er svartbjørn et solitært dyr som går alene, med unntak av hunner og unger. Ungene blir hos moren i 2 – 3 år etter fødsel. Hun føder ungene inne i hiet midt på vinteren, og får vanligvis 2 eller 3 unger. Disse blir i hiet og dier av moren frem til våren når de forlater hiet sammen.
Akkurat som hos brunbjørn har svartbjørn territorier de hevder, hvor hannene hevder store territorier som overlapper med mange hunner sitt.
Er svartbjørn farlig?
Svartbjørn regnes som farligere enn vanlig brunbjørn (Ursus arctos), og har lavere terskel for å angripe mennesker, men regnes likevel ikke som spesielt farlig totalt sett. De er som oftest veldig sky og holder seg langt vekk.
Selv om den som oftest er sky, vil den i motsetning til brunbjørnen, ikke sende noen aktive varsler før den angriper. Det betyr at du kan gå veldig raskt fra å ha en svartbjørn som ser rolig og avslappet ut, til å kjempe for livet.
Det er noen eksempler på svartbjørn som har gått til angrep på mennesker for å skaffe mat. Disse angrepene er naturligvis svært farlige, og skjer primært av store hannbjørner som ikke er vant til mennesker, som typ ekstremt langt inn i villmarken.
De aller, aller fleste møter mellom mennesker og svartbjørn er helt fredelige, og det er ikke farlig å møte en. Men som med alle store dyr skal man vise respekt og holde avstand.
Man regner med at rundt 1 til 2 personer blir drept av svartbjørn per år i Nord-Amerika. En stor utfordring er svartbjørner (og grizzlybjørner for den saks skyld) som habitueres. Det vil si at de blir vant til mennesker, f.eks. ved at de oppsøker urbane områder for å spise matrester. Disse vil over tid lære seg at mennesker ikke er farlige, og miste den naturlige skyheten.