Grizzlybjørn (Ursus arctos horribilis) er en underart av brunbrun som finnes i Nord-Amerika. De er i utgangspunktet altså samme art som vanlig brunbrun (Ursus arctos arctos) som vi finner her i våre egne skoger, men grizzlybjørnen har en tydelig pukkel mellom skulderbladene på ryggen, og har noen ganger mer sølvfarget pels.
I tillegg til å se litt annerledes ut, er atferden til grizzybjørnen også litt ulik. Dette kommer først og fremst av at det er andre dyr i Nord-Amerika, og arten har blant annet sterkere konkurranse med ulv. I tillegg har ikke grizzlybjørn blitt jaktet til nær utryddelse på samme måte som i Europa, slik at den ikke har blitt selektert til å være ekstra sky.
Til tross for at mange frykter grizzlybjørn, er den ikke spesielt farlig. Om du vandrer i amerikanske eller kanadiske skoger er svartbjørn (Ursus americanus) mye skumlere for oss mennesker enn det grizzlybjørnen er.
Forskjellen på grizzlybjørn og eurasisk brunbjørn
Siden grizzlybjørn og eurasisk brunbjørn (vanlig bjørn som vi har her i Norge) er samme art, er de nokså like. Det er likevel noen få trekk som skiller dem.
Størst av alt er den karakteristiske pukkelen på ryggen. Denne er alltid til stede, og er tydelig på grizzlybjørn. Den kan finnes på store brunbjørner også, men den er ikke like tydelig som hos grizzlybjørn. Pukkelen er utviklet for å la grizzlybjørnen være god på å grave i jord, da dette har vært viktigere for den nordamerikanske grizzlybjørnen enn vår egen brunbjørn.
En del grizzlybjørn kan ha en gråaktig pels, noe vanlig brunbjørn i Europa ikke har. Navnet grizzly kommer tross alt fra det engelske ordet «grizzled», som beskriver noen som har grående farge, typisk personer/dyr med et værbitt, grått utsende.
Grizzlybjørnen kan dessuten ha litt andre farger, inkludert blond. Det er likevel vanligst med helt brune grizzlybjørner som har helt lik farge som eurasisk brunbjørn, så man kan ikke skille dem på pelsfarge i seg selv.
Grizzlybjørn har også en tendens til å jakte mer, og dermed spise mer kjøtt. En del grizzlybjørner er større enn vanlige brunbjørner, og det er usikker om dette skyldes genetiske årsaker, eller om det rett og slett er fordi den spiser mer kjøtt (og dermed mer fett). Eurasisk brunbjørn er nemlig en kløpper på å spise planter, noe som inneholder mye sukker og lite fett. Vår egen bjørn blir sjeldent over 300 kg, mens grizzlybjørner i innlandet i Nord-Amerika kan bli opptil 400 kg. Kystbjørnen, som den laksespisende bjørnen i Alaska, kan bli så mye som 550 til 600 kg! Disse er også på en måte grizzlybjørner, men noen regner de som egne underarter (inndeling av underarter hos brunbjørn er nemlig et komplisert og kontroversielt tema).
I denne artikkelen refererer vi til grizzlybjørn som innlandsvarianten av brunbjørn i Nord-Amerika. Det vil si at informasjonen her ikke gjelder for den såkalte kystbjørnen, da den har noen egne særegenheter som skiller seg fra vanlig grizzlybjørn.
Hva spiser grizzlybjørnen
Grizzlybjørn er en typisk alteter. Den spiser både planter og dyr, og som regel foretrekker den maten som er enklest tilgjengelig. Den har skarpe klør som den bruker til å grave i bakken med, og leter etter både smågnagere så vel som planterøtter.
På våren går det mest i planteskudd frem til hjortedyrene kalver. Disse kalvene er enkle måltider for grizzlybjørnene, for unge elgkalver kan den hanskes med selv om et fullvoksent dyr ville bydd på trøbbel. Den er heller ikke redd for å spise kjøtt om den kommer over dyr som har dødd av andre årsaker, og ser på dette som en gratis buffet. Dette er veldig viktig næring på våren rett etter at den våkner fra vinterdvalen, da mange dyr dør av ulike årsaker på vinteren, og tiner og blir god grizzlybjørnmat på våren.
Utover sommeren spiser grizzlybjørnen også det den kommer over av smågnagere. Planter og gress er også en viktig del av dietten gjennom sommeren. På høsten er den veldig glad i å spise bær, og sluker enorme mengder med dette. I tillegg støvsuger den bakken for nøtter og frø som har falt ned.
Hvor finner du grizzlybjørn
Grizzlybjørn finnes kun i Canada og USA i Nord-Amerika. Det finnes altså ikke grizzlybjørn verken i Norge, i resten av Europa eller i Asia.
I USA finnes grizzlybjørn først og fremst i Alaska. Der bor et sted mellom 30 000 og 35 000 bjørner. Til sammenligning er det anslått å være rundt 1 000 til sammen i resten av USA! Disse er litt spredt rundt, og det er små populasjoner i statene Washington, Montana, Idaho og Wyoming. Den største ikke-Alaska-populasjonen finner vi i Yellowstone nasjonalpark i Idaho/Montana/Wyoming med ca. 400 grizzlybjørner.
Også i Canada regner man med at det er rundt 30 000 til 34 000 grizzlybjørner, altså omtrent like mange som det ellers er i Alaska.
Det er med andre ord ikke slik at man finner grizzlybjørner rundt om i hele USA. Dette er i kontrast til arten svartbjørn som stort sett er å oppdrive i de fleste stater.
Frem til 1930-tallet var det også populasjoner med grizzlybjørn sør i USA, og til og med i Mexico. Disse ble en stund regnet som en egen underart med navn meksikansk grizzlybjørn (Ursus arctos nelsoni), men regnes i dag som en populasjon av vanlig grizzlybjørn.
Jakt på grizzlybjørn
I Canada er det lov med grizzlybjørnjakt, og hvert år felles det ca. 450 bjørner.
Er grizzlybjørn farlig for mennesker?
Akkurat som vår eurasiske brunbjørn, er grizzlybjørn naturlig sky for mennesker og vil velge å unngå å møte oss, så langt det lar seg gjøre. Når den hører og lukter mennesker i skogen vil den først og fremst trekke seg unna, men har lavere terskel for å godta nærgående mennesker enn den eurasiske varianten. Den vil blant annet ha lavere terskel for å rote i menneskesøppel, noe den eurasiske brunbjørnen aldri ville funnet på.
Så møter mellom menneske og grizzlybjørn er vanligere enn møte mellom brunbjørn og menneske, selv om det som regel går fredelig for seg.
Det er likevel noen situasjoner hvor det oppstår konflikter som følge av møte mellom menneske og grizzlybjørn. Dette er først og fremst knyttet til tre ulike scenarier:
- Binne med unger. Binnene er ekstremt beskyttende ovenfor ungene, og kan finne på å angripe mennesker for å la ungene få tid til å stikke unna. Dette er et typisk skinnangrep, altså ikke et ekte angrep hvor man er i fare. Det binnen gjør er at hun løper mot deg, reiser seg opp, snur og eventuelt gjør dette på nytt. Strategien er å få deg opptatt mens ungene kan klatre opp i et tre eller gjemme seg. Det er et skummelt møte, men egentlig helt ufarlig. Om hun derimot tror du kan gjøre skade på barna vil hun beskytte dem, og kan gjøre skade mot mennesker, hunder og andre dyr som kommer mellom henne og ungene.
- Skadd bjørn. Grizzlybjørner som er skadet av ulike årsaker kan ha lavere terskel for å angripe mennesker. Om du for eksempel drar på grizzlybjørnjakt og skadeskyter dyret vil det ofte prøve å angripe jegeren for å forsvare seg. Bjørnejegere er naturlig nok den gruppen som har størst risiko for å bli skadet eller drept av grizzlybjørn.
- Bjørn som føler seg truet eller presset. Dersom grizzlybjørnen føler at den ikke har noe valg, for eksempel mangler retrettmuligheter, vil den kunne angripe for å komme seg unna situasjonen. Her vil den igjen sjelden gjennomføre farlige angrep, men heller bruke angrepet som en strategi for å kjøpe seg tid til å komme seg unna.
Felles for nesten alle angrep er at bjørnen angriper defensivt. Den angriper altså ikke for å drepe, skade eller spise mennesker, men ser på mennesket som en trussel mot seg selv eller unger. Det kan likevel bli farlig dersom man først blir angrepet, for det er jo store og kraftige dyr.
For å ha litt tall på det, vil det gjennomsnittlig bli drept 1 til 3 mennesker hvert år som følge av defensive angrep fra grizzlybjørn. Det er altså ikke helt ufarlige dyr, men om du tar i betraktning hvor mange som går tur i skogen i USA og Canada, er tallet overraskende lavt. Til sammenligning dør over 40 000 mennesker i samme område av bilkollisjoner per år, så det dør altså over 10 000 ganger så mange i trafikken som av grizzlybjørnangrep.