Spissmorkel (Morchella elata, M. conica m.fl.) er navnet på en gruppe med morkler som alle er spiselige. For noen få år siden trodde man at det kun var noen få arter morkler i Norge, og at alle spissmorkler var denne Morchella elata-arten, men nye funn og DNA-teknologi har gjort det tydelig at navnet vi bruker som spissmorkler egentlig er en gruppe med sopp. På soppkontroller regner man derfor nå spissmorkel for å være «spissmorkelgruppen», ikke lenger én art.
Spissmorkelgruppen er altså en gruppe med spiselige morkler, og de vokser først og fremst på våren og tidlig sommer. De regnes som god matsopp, og er høyt ettertraktet blant sopplukkere som har ventet lenge siden forrige soppsesong.
På engelsk kalles spissmorkel for «black morel«, da hatten som regel blir raskt mørk etter at den har vokst seg ferdig. Dette er i motsetning til rundmorkel (Morchella esculenta, M. rotunda m.fl.) som kalles for «yellow morel» fordi hatten blekner når den blir voksen.
Per 2026 er det bekreftet at vi har 10 arter i spissmorkel-gruppa.
Beskrivelse av spissmorkel
Spissmorkel har et unikt utseende med sin kjegleformede hatt og typiske morkelstruktur. Denne hatten ser ut som et slags celleaktig rom som er hult på innsiden. Den skal ha en luekant som er festet til stilken. Det er et tydelig rutenett på overflaten av hatten.
Stilken er blek og hul. Den føles ofte litt kornete å ta på. Som nevnt er altså både stilk og hatt helt hul innvendig, og dette er et viktig kjennetegn; alle morkler som har ett hulrom regnes som spiselig. Så de som plukker matsopp trenger i praksis ikke å bry seg så mye om hvilken art det er, så lenge den har ett kammer og er hul.
Det er i praksis så godt som umulig å skille de ulike artene av spissmorkel fra hverandre. Det har vært gjort utallige forsøk på å sette artskomplekset i system, men per 2026 har ingen klart å finne en god løsning. Det er riktignok arbeid som pågår, så det kan hende vi får identifikasjonsnøkler i løpet av de neste årene. Alle spissmorklene har ulike karaktertrekk som kan variere mye fra hverandre, og artene har ingen tydelige skiller. Man må bruke DNA-teknologi som gensekvensering for å skille dem per dags dato. Ellers bruker ofte habitatet hvor soppen ble plukket til å si noe om hvilken art det trolig kan være snakk om.
Leveområdet til spissmorkel
Spissmorkel har litt varierte habitat, avhengig av hvilken art det er snakk om. Ofte finner man spissmorkel i blomsterbed, på gressplener, i hager og parker, samt i barkbed. Sistnevnte er faktisk et veldig vanlig habitat for den. Ellers kan den også dukke opp langs grusete veikanter eller i åpen løvskog.
Å lete etter spissmorkel er egentlig litt vanskelig, og de ser ut til å fungere i mange typer habitat. Dessuten er det slik at de noen ganger dukker opp i store mengder på en plass, men er totalt fraværende der de neste årene, før de igjen kommer tilbake. Så spissmorkel er mer en sopp du liksom finner når du finner, ikke en du aktivt søker etter.
Noen arter med spissmorkel er knyttet til skogbrannhabitat, og vokser kun de første årene etter skogbrann. Generelt sett ser spissmorklene ut til å være gode generalister som tåler en rekke ulike habitat.
Er spissmorkel spiselig?
Spissmorkel er spiselig, og regnes som en god og ettertraktet matsopp. På verdensbasis er spissmorkel blant de soppene som koster mest per kg, og selges i store mengder sør i Europa og i USA.
Det er en del som ser ut til å tro at man kan spise spissmorkel rå, men det frarådes. Det er rapportert om milde forgiftninger knyttet til spissmorkel som har blitt spist uten tilfredsstillende varmebehandling. Som all sopp skal spissmorkel stekes, kokes eller lignende før den spises. Den tåler godt å bli tørket. Det er også rapporter om mild forgiftning som følge av veldig store inntak av spissmorkel.
Hos Norges sopp- og nyttevekstforening regnes den som spiselig med merknad. Merknaden består i at den skal varmebehandles skikkelig før man spiser den, ettersom den altså har ført til lett forgiftning i rå eller lite varmebehandlet tilstand, og at store mengder kan føre til mild forgiftning.
Forvekslingsarter for spissmorkel
Den største forvekslingsfaren ligger i rundmorkel (Morchella esculenta, M. rotunda m.fl.). Dette er også et artskompleks med kun spiselige arter, hvor det også er vanskelig å skille artene fra hverandre. Det er heldigvis relativt enkelt å skille spissmorkel og rundmorkel. Spissmorkel har en tydeligere spiss kjegleform, mens rundmorkel har en rundere form på hatten. Dessuten pleier en voksen spissmorkel å være mørk, mens rundmorkel blekner og blir nokså lys eller gulaktig som voksen (selv om de er mørke som unge). Ellers er det verdt å merke seg at rundmorkel er knyttet til kalkrik løvskog, og først og fremst finnes på Sørlandet, og er mer sjelden.
Det er mange som er redd for å blande sammen spissmorkel med sandmorkel (Gyromitra esculenta), noe som er naturlig å ville være forsiktig med ettersom sandmorkel og «storebroren» blek sandmorkel (Gyromitra gigas) inneholder et giftstoff med navn gyromitrin som er potensielt livstruende.
Selv om spissmorkel og sandmorkel deler en felles morkelstruktur, er det på ingen måte like. Sandmorkel har en slags hjerneformet hatt, og er delt inn i mange små kamre på innsiden (i motsetning til spissmorkel som kun har ett kammer). Så om du deler de i to ser du at sandmorkelen har en helt ulik innside.
Når man har funnet både spissmorkel og sandmorkel skjønner man raskt at dette er to veldig ulike sopper som egentlig ser helt forskjellige ut, men om du er usikker kan du altså bare skjære dem i to. Se bildet helt øverst i denne artikkelen for å se hvordan spissmorkel ser ut innvendig.
Denne artikkelen inneholder informasjon om sopp. Aldri prøv å spise eller bruke sopp basert på informasjonen du finner på nettet, inkludert her på Naturformidleren. Mange sopp kan være variable i form, farge og størrelse, og det er flere arter som har giftige forvekslinger som ikke nødvendigvis kommer frem i denne artikkelen. Kontakt alltid en Soppsakkyndig før du spiser sopp du ikke selv er trygg på. Kontakt Giftinformasjonen på 22 59 13 00 dersom du mistenker at du har spist giftig sopp.