Sotvokssopp (Hygrophorus camarophyllus) er en spiselig vokssopp som finnes i moserik granskog i hele Norge. Det er en relativt stor og mørk sopp som ofte finnes i store mengder.
Man finner ofte sotvokssoppen voksende opp av mose og blant blåbærlyng i barskoger, og ser ut til å trives godt i næringsfattig jordsmonn.
Utseende til sotvokssopp
Sotvokssopp har en sopphat som er mellom 10 og 15 centimeter i diameter. Som ung har den en innbøyd kant med en tydelig pukkel, men denne blir avflatet etter hvert som soppen blir voksen. Da forsvinner pukkelen gradvis, ut utvikler seg faktisk til et nedtrykk. Hatten er som oftest veldig tørr og matt, og ofte svakt klebrig. Det er som oftest radiære striper på den. Fargen er mørk brun til sotgrå, og sporepulveret er hvitt.
Skivene er nedløpende, tykke og brede. De er som alle vokssopper litt voksaktig når man tar på dem. Fargen er hvit til lys grå.
Stilken blir mellom 8 og 15 centimeter høy, og er brungrå. Soppkjøttet er hvitt og mykt.
Sotvokssopp som matsopp
Sotvokssopp regnes som en veldig god og ettertraktet matsopp.
Forvekslingsarter for sotvokssopp
Sotvokssopp kan forveksles med andre vokssopp som for eksempel olivenbrun vokssopp (Hygrophorus olivaceoalbus), og andre mørke vokssopper. Et godt kjennetegn er at sotvokssopp er større og tørrere enn de fleste andre vokssopper, spesielt sammenlignet med arter som olivenbrun vokssopp som er slimete.
Denne artikkelen inneholder informasjon om sopp. Aldri prøv å spise eller bruke sopp basert på informasjonen du finner på nettet, inkludert her på Naturformidleren. Mange sopp kan være variable i form, farge og størrelse, og det er flere arter som har giftige forvekslinger som ikke nødvendigvis kommer frem i denne artikkelen. Kontakt alltid en Soppsakkyndig før du spiser sopp du ikke selv er trygg på. Kontakt Giftinformasjonen på 22 59 13 00 dersom du mistenker at du har spist giftig sopp.