Skjeggriske er en spiselig riske som er kjent for å ha en ganske skarp smak, selv etter avkoking. Den er derfor ikke den mest populære matsoppen. Som alle risker har den melkesaft, og skjeggriskens saft er hvit og brennende skarp. Soppen skiller ut melkesaft når den skades, for eksempel hvis et dyr prøver å ta en bit av den, eller en soppsanker skjærer over stilken med kniven sin.
Utseende til skjeggriske
Skjeggriske har et noe unikt utseende med dette skjegget sitt. Skjegget som navnet hentyder til disse små trådene på hattkanten, og det ser faktisk ut som om soppkanten har et skjegg.
Hatten er mellom 5 og 15 centimeter i diameter, hvelvet og med et innsukk i midten. Jo eldre soppen er, jo mer traktform får den. Kanten er typisk lenge innrullet som du ser på bildet øverst i artikkelen. Fargen på hatten er rosa med mørkere ringsoner. Skivene er hvite som ung, og blir rosa med alderen.
Stilken er 3 til 5 cm høy, jevnt tykk, og farget som kremfarge eller blekrosa. Denne blir hul med alderen. Soppkjøttet er hvitt, og har typisk denne sprø teksturen som alle risker har. Melkesaften er helt hvit, og skikkelig skarp, så den er faktisk ganske vanlig å finne i sonen hvor det slutter å vokse vanlige trær, og man heller får disse buskelignende trærne som dvergbjørk som dominerer.
Utbredelsen til skjeggriske
Skjeggriske er vanlig i hele Norge, og vokser hvor enn det finnes bjørk, da den dammer mykorrhiza med bjørken både i lav- og blandingsskog. Ofte kan man også finne skjeggriske høyt til fjells ettersom den også kan danne mykorrhiza med dvergbjørk.
Skjeggriske som matsopp
Skjeggriske regnes som en sopp man kan spise etter å ha kokt den i minst 15 minutter, og så kastet vannet. Dette gjør man ikke fordi den er giftig, men fordi den har en så skarp smak at man rett og slett må det. Det er likevel ikke en populær matsopp, da den fortsatt har en litt skarp smak etter avkoking, så det finnes mange andre sopper med bedre smak.
I andre land som Finland og Russland, er skjeggriske en ganske populær matsopp, så det finnes helt sikkert gode måter å bruke den på. Jeg har hørt at en del salter den, mens andre bruker den skarpe smaken til sin fordel i for eksempel friske salater. Så med litt kokkelering blir den sikkert helt ypperlig.
Forvekslingsarter for skjeggriske
Det finnes et par andre risker som kan ha rosa farger eller har skjegg, men ingen som er både rosa og har skjegg. Den som kanskje har størst sjanse til å gi hodebyr er blek skjeggriske (Lactarius pubescens). Denne arten er i praksis en hvit/kremfarget versjon av vanlig skjeggriske. Men begge disse soppene har akkurat lik matverdi, så om du bare skal plukke sopp kan du like godt ta med deg begge to og bruke de om hverandre. For å skille dem ser man bare etter rosafarge på soppen.
Denne artikkelen inneholder informasjon om sopp. Aldri prøv å spise eller bruke sopp basert på informasjonen du finner på nettet, inkludert her på Naturformidleren. Mange sopp kan være variable i form, farge og størrelse, og det er flere arter som har giftige forvekslinger som ikke nødvendigvis kommer frem i denne artikkelen. Kontakt alltid en Soppsakkyndig før du spiser sopp du ikke selv er trygg på. Kontakt Giftinformasjonen på 22 59 13 00 dersom du mistenker at du har spist giftig sopp.