Puma

Puma (Puma concolor) er et stort rovdyr i kattefamilien. Det er en svært allsidig art som finnes i så godt som hele Amerika, fra helt på bunnen av Sør-Amerika i Patagonia, til helt nord i Canada. Den klarer seg i både boreale skoger, jungel, høyt på fjellet over 4 000 meter, og selvsagt i ørkenen, så pumaer overlever de fleste forhold.

Pumaen er en ekte snikjeger som kan bruke flere timer på å smyge seg nærme byttet sitt. Først når det er noen få titalls meter unna spurter det mot byttet og prøver å bite det i nakken for å felle det. De har utrolig god kamuflasje, og glir i ett med omgivelsene rundt når de sniker seg mot byttedyret.

En voksen puma blir mellom 1 og 1,5 meter lang pluss en hale på opptil 90 cm, og kan veie alt mellom 30 kg og 120 kg. Pelsen er typisk ensfarget brungrå eller rødlig, og en noe lysere underside. Ungene har tydelige mørke prikker på kroppen som forsvinner med alderen.

Man regner med at de er to ulike underarter av puma; Nord-Amerikansk puma (Puna concolor cougar), og Sør-Amerikansk puma (Puma concolor concolor).

Hvordan pumaen lever

Pumaen finnes i hele Amerika, og er det pattedyret som har størst utbredelse (etter mennesket). Den kan overleve og klare seg i alle naturtypene i disse områdene.

Pumaer lever som enslige dyr som hevder et territorium. Dette vil den beskytte mot andre pumaer, og hannene har større områder som overlapper med områdene til flere hunner. Som mange andre store rovdyr driver pumaer med infanticid, så hannpumaer er den største trusselen mot pumaunger.

Kjønnene møtes ellers for det meste kun i paringstiden, så går hunnen alene med ungene frem til de er store nok til å klare seg selv etter to års tid. Deretter må de forlate henne i forsøket på å finne sitt eget territorium, noe som ikke alltid er så enkelt som man skulle tro i et samfunn hvor mennesket stadig bygger veier og hus.

Hva pumaer spiser

Pumaen er en såkalt obligat kjøtteter, noe som betyr at den kun spiser kjøtt, ikke plantemateriale eller noe annet sånt. Den er en spesialisert snikjeger, og vil helst ha så store byttedyr som mulig. I praksis betyr det som regel store hjortedyr.

Siden pumaen finnes over nesten hele Amerika, er det også store forskjeller i hva den spiser avhengig av hvor den bor. I Nord-Amerika foretrekker den typisk ulike arter hjort som mulhjort (Odocoileus hemionus) og hvithalehjort (Odocoileus virginianus), men kan også ta tykkhornsau (Ovis canadensis) hvor disse finnes. Noen individer jakter også elg (Alces alces), selv om dette er et veldig krevende byttedyr for pumaen.

I regnskogområder i Mellom- og Sør-Amerika, er det færre store hjortedyr. Da velger pumaen mindre dyr, og man ser at gnagere og mellomstore pattedyr er de vanligste byttedyrene.

Helt sør, i Patagonia, vil pumaen typisk jakte guanako (Lama guanicoe) og vikunja (Vicugna vicugna), to dyr i kamelfamilien. Her er det nemlig ikke tradisjonelle hjortedyr som hjort, så pumaen må isteden jakte på disse store dyrene.

Det er også verdt å merke seg at pumaen er en skikkelig opperturnist. Den spiser det den kommer over, så den er ikke vanskelig å be om en liten hare hopper i nærheten av der den ligger. Dette er ikke spesielt mye mat for en puma, men om sjansen byr seg, tar den sjanse.

Er puma farlig for mennsker?

Pumaer kan teoretisk være farlige for mennesker, og det er en håndfull mennesker som blir skadet av pumaer årlig. Omtrent 30 mennesker har blitt drept av puma de siste 100 årene i Nord-Amerika, mens tallet for Sør-Amerika er ukjent.

Men selv om man kan bli angrepet og i verste fall drept av en puma, er det ekstremt sjeldent. Dette er en tallrik art som finnes i hele Amerika, og pumaene vil nesten alltid holde seg unna mennesker å langt det lar seg gjøre. Det er først og fremst syke eller skadde pumaer som angriper mennesker. Dette skjer fordi de er veldig sultne, da de ikke lenger klarer å jakte vanlige byttedyr, og blir helt desperate.

Det er også noen eksempler på pumaer som har angrepet mennesker for å forsvare seg. Her har de havnet i situasjoner hvor retrett ikke er en mulighet, som å bli presset inn i et naturlig hjørne eller tilsvarende. Da vil de kunne angripe for å forsvare seg mot det de opplever som en trussel. Dette får sjeldent et fatalt utfall.

Når alt dette er sagt vil for eksempel pumaguider gå ut av bilen og kun være noen titalls meter unna pumaer, helt uten å være redd for å bli angrepet. Angrep tilhører sjeldenheten, og er på ingen måte normalen.

Men akkurat som med ulv her i Norge, kan puma være farlig for hunder som går løs. En hund som får lukta på en puma som ligger og gjemmer seg får seg fort et raskt bitt over nakken.