Nøkkelart er et begrep som brukes som en art som påvirker økosystemet den lever i uproporsjonalt mye. Det vil si at økosystemet vil bli svært endret dersom nøkkelarten forsvinner fra miljøet, for eksempel ved at artssammensetningen blir helt annerledes om denne ene arten forsvinner.
Det er viktig å merke seg at arten altså må påvirke økosystemet «uproprsjonalt mye». Det kan være viktige arter i økosystemene som påvirker omtrent alt rundt seg, men om det påvirker i en proporsjonal grad sammenlignet med hvor stor forekomsten er, er det ikke en nøkkelart i seg selv. Så gran i en granskog er ikke nødvendigvis en nøkkelart, selv om økosystemet naturligvis ville sett helt ulikt ut uten arten. Typisk er nøkkelarter arter som er nokså tallfattige, som store rovdyr eller lignende.
Det finnes flere typer nøkkelarter som har ulike måter de påvirker økosystemet på.
Predatorer som påvirker byttedyr
Store rovdyr som ulv (Canis lupus), løve (Panthera leo), tiger (Panthera tigris), puma (Puma concolor) og andre som befinner seg på toppen av næringskjeden, er ofte nøkkelarter i økosystemet sitt. Dette er fordi det ville vært en veldig stor forandring på hele miljøet dersom de forsvant.
Grunnen kommer at av rovdyrene påvirker hvor mange byttedyr det er i miljøet. Om for eksempel alle rovdyr forsvinner fra et økosystem, vil det raskt bli betydelig flere byttedyr. Disse byttedyrene er typisk planteetere, og vil igjen påvirke planter som gress og trær, da flere beitedyr betyr at færre nye treskudd får vokse opp uten å bli spist, gressenger beites ned, og hele miljøet påvirkes.
Dette kan fortsette videre ved at sammensetningen av insekter og invertebrater i området endres, og trolig vil en del arter forsvinne mens andre dukker opp. Så hvorvidt det er rovdyr eller ikke i et miljø vil ha en direkte påvirkning på mengden og artssammensetning av både planter, insekter og andre smådyr.
Et annet godt eksempel på predatorer som er nøkkelart er havoter (Enhydra lutris) som spiser sjøpiggsvin (også kjent som kråkeboller). Disse sjøpiggsvinene spiser tare, og uten sjøotere vil sjøpiggsvin mer eller mindre beite ned alt av tare i et område. Om det derimot introduseres sjøoter til området vil disse spise sjøpiggsvinene, og man får et helt annet økosystem som kalles for tareskog. Ingen sjøoter, ingen tareskog, men isteden en slags ødemark med åpent vann.
Som du sikkert kan tenke deg er tareskogen et rikt økosystem som huser mange ulike arter både av store og små dyr og andre organismer.
Arter som påvirker miljøet sitt (ingeniører)
Et klassisk eksempel på nøkkelarten som fysisk påvirker miljøet sitt er bever (Castor fiber). Disse demmer opp elver, noe som fører til at områdene rundt elva eller bekken oversvømmes. Dette skaper et helt nytt økosystem som tiltrekker seg insekter som spiser de små invertebratene i vannet. Dette tiltrekker seg videre fugler som spiser insektene, og resultatet blir et fysisk annerledes landskap som også har en helt annen biodiversitet enn den ville hatt uten en bever i området.
Andre dyr som regnes som økosystemingeniører er afrikanske elefanter (Loxodonta spp.) som velter trær og skaper nye miljøer nesten på samme måte som beveren, eller præriehunder (Cynomys spp.) som lager store underjordiske huler som er med på å lufte jorda, skape leveområder for mange andre arter, og forhindrer at jorda eroderes av gressende dyr.