Maurtueparasollsopp (Chlorophyllum olivieri) er en spiselig sopp som ofte vokser på maurtuer, selv om den også kan vokse andre steder. Mange ser på arten som en god matsopp som er høyt ettertraktet.
Utseende til maurtueparasollsopp
Maurtueparasollsopp har en hatt som blir mellom 10 og 15 cm i full størrelse, starter som kuleformet, og utvikler seg gradvis til å bli utbredt. Den har hatthud som sprekker opp til å bli brunaktige skjell. Selve grunnfargen på hattkjøttet er brun, så den har mørkebrune skjell på brun hatt.
Som andre parasollsopper har den en dobbelt ring som er bevegelig på stilken. Stilken blir opptil 20 centimeter høy, og er hul og glatt. Stilk rødner raskt ved skarping.
Basis er som regel tydelig løkformet.
Utbredelsen og habitatet til maurtueparasollsopp
Maurtueparasollsopp er en nokså sjelden sopp (under 50 funn i Norge) som har mesteparten av utbredelsen sin rundt Oslofjorden, men som sporadisk dukker opp andre steder i landet også. Den er saprotrof og knyttet til barskog hvor den vokser i dødt, organisk materiale som barnåler på bakken.
Navnet sitt har den fått fordi den ofte vokser på og i nærheten av maurtuer. Det er litt usikkert om den er direkte avhengig av maurtuene for å klare seg, men mange mener at den egentlig bare finnes så ofte på maurtuer fordi de har en god samling av slikt organisk materiale som den elsker. Maurtuer bygges jo opp av barnåler og lignende, så det er et ypperlig sted for den å vokse.
Maurtueparasollsopp som matsopp
Maurtueparasollsopp regnes som en spiselig art av Norges sopp- og nyttevekstforening, og kan passe godt i soppstuing. Den har en ganske sterk soppsmak.
Forvekslingsarter for maurtueparasollsopp
Den vanligste forvekslingsarten for maurtueparasollsopp er rødnende parasollsopp (Chlorophyllum rhacodes). Disse to artene er veldig like, og på engelsk deler de navn og regnes som en gruppe sopp med navn shaggy parasol. De har lik matverdi, og kan derfor plukkes om hverandre. Men det er mulig å skille de ved å se på grunnfargen på sopphatten. Rødnende parasollsopp har en hvit grunnfarge med brune skjell, mens maurtueparasollsopp altså har en brun grunnfarge med brune skjell.
Ellers er det de som forveksler dem med stor parasollsopp (Macrolepiota procera). Disse vokser seg mye større, og har en vatret, brun stilk (i motsetning til maurtueparasollsopp sin glatte stilk). Stor parasollsopp vil heller ikke rødne i stilken.
En art som ikke nødvendigvis er tillatelig enkel å blande sammen, men som man må være obs på, er kjøttbrun parasollsopp (Lepiota subincarnata) og andre små parasollsopper. Kjøttbrun parasollsopp er knøttliten (3 – 4 cm sopphatt og 3 cm stilk), og ekstremt sjelden med kun ett funn i Norge. Dette er en giftig art. Andre parasollsopper i Lepiota-slekta er også trolig giftige, men det er heldigvis ikke så veldig enkelt å forveksle med de spiselige parasollsoppene. Ingen av de regnes som direkte forvekslingsarter for de spiselige parasollsoppene, men du må altså være helt sikker på hvilke arter du har med deg i kurven når du plukker parasollsopper.
Denne artikkelen inneholder informasjon om sopp. Aldri prøv å spise eller bruke sopp basert på informasjonen du finner på nettet, inkludert her på Naturformidleren. Mange sopp kan være variable i form, farge og størrelse, og det er flere arter som har giftige forvekslinger som ikke nødvendigvis kommer frem i denne artikkelen. Kontakt alltid en Soppsakkyndig før du spiser sopp du ikke selv er trygg på. Kontakt Giftinformasjonen på 22 59 13 00 dersom du mistenker at du har spist giftig sopp.