Rød fluesopp

Rød fluesopp (Amanita muscaria) er en av de mest kjente soppene vi har, og definitivt blant de mest fotogene av dem alle. Med sin sterke rødfargede hatt med kritthvite hudlapper stikker den seg tydelig ut i det eller så brune høstlandskapet.

Rød fluesopp. Foto: Nicklas Iversen.
Rød fluesopp. Foto: Nicklas Iversen.

Rød fluesopp er en mykorrhizasopp, noe som vil si at den vokser i symbiose med trerøtter. Du finner den derfor i nærheten av trær. Arten ser ut til å kunne vokse med de fleste trær, men ser ut til å trives veldig godt med bjørn og gran. Soppen vokser i både skog, så vel som i parker og hager med trær i nærheten.

Man finner rød fluesopp i hele landet, og det er en nokså vanlig sopp å finne på høsten. Noe av grunnen er trolig at den sterke rødfargen gjør den så enkel å oppdage.

Kjennetegn ved rød fluesopp

Rød fluesopp er en svært karakteristisk sopp med sin sterkt røde hatt. Denne kan derimot også være svak rød eller til og med se oransje ut. Over tid kan den også bli mer gulaktig. På hatten sitter det hudlapper som er rester av en ytre hylse, Disse kan forsvinne når det regner, så fravær av disse er ikke nødvendigvis et godt kjennetegn.

Fluesoppen har som andre fluesopper en tydelig eggformet basis, og ring som er rester etter en indre hylse. Også ringen kan forsvinne i vær og vind.

Stilken er 5 til 20 centimeter lang, hvit og fibret. Hatten blir mellom 8 og 20 cm, starter som kuleformet og flater seg ut med alderen.

Rød fluesopp. Foto: Nicklas Iversen.
Rød fluesopp. Foto: Nicklas Iversen.

Hvor giftig er egentlig rød fluesopp?

Det er mange som tror at rød fluesopp er svært giftig eller til og med dødelig, men denne arten er ikke spesielt farlig. Den gir reversible symptomer, noe som betyr at du blir helt frisk igjen når effekten har gått over. Den er altså ikke dødelig eller direkte farlig.

Men det er likevel gift i rød fluesopp, og den inneholder nervegiftene ibotensyre og muskimol. Disse gir symptomer som forvirring, hallusinasjoner, muskelrykninger, magesmerter, kvalme, svimmelhet og magesmerter. Symptomene inntrer etter 30 minutter til 3 timer, og kan vare i mellom 6 og 24 timer.

Du blir med andre ord syk av å spise rød fluesopp, men du dør neppe. Men, kontakt lege eller legevakt, og ring gjerne Giftinformasjonen på 22 59 13 00 for råd. Det er også grunn til å tro at det ikke er spesielt bra for kroppen din med jevnlig inntak av rød fluesopp.

I visse kulturer har soppen blitt brukt til rekreasjonell bruk.

Forvekslingsarter til rød fluesopp

Det er i praksis ingen ekte forvekslingsarter for rød fluesopp her i Norge. Man kan potensielt blande den med andre fluesopper som også har en del like kjennetegn (hudlapper på hatten, ring, sprø stilk og eggformet basis), men ingen av disse er skikkelig røde.

Den nærmeste i farge er brun fluesopp (Amanita regalis). Denne er, som man sikkert kan anta fra navnet, mer brun enn rød i fargen på sopphatten. Disse to artene antas å være svært like innvendig, og har tilsynelatende like giftstoffer og omtrent samme konsentrasjon av giftstoffene. Denne har til og med tidligere blitt regnet for å være en variant av rød fluesopp, men er i 2026 en egen art.

Brun fluesopp. Foto: Andreas Gminder / CC BY-SA 3.0.
Brun fluesopp. Foto: Andreas Gminder / CC BY-SA 3.0.

Det kan også være mulig å plukke rød fluesopp med uhell når man plukker kremler. En rød fluesopp som har mistet både hudlapper og ring kan faktisk se veldig ut som en kremle (Russula). De kan likevel enkelt skilles ved å se på basis for å se etter denne karakteristiske eggformen til fluesoppene. Rød fluesopp har dessuten en gul farge under hatthuden, samt langtfibrete trevler på stilken. Kremlene har derimot helt sprøtt kjøtt, som kan føles nesten som et viskelær når du knekker det.

Det er også viktig å være klar over at andre fluesopper, som grønn fluesopp (Amanita phalloides) og hvit fluesopp (Amanita virosa) har mye sterkere gift som kan være dødelig ved inntak. Det skal derimot ekstremt mye til for å blande inn disse artene når man leter etter rød fluesopp, da disse mangler hudlapper.


Denne artikkelen inneholder informasjon om sopp. Aldri prøv å spise eller bruke sopp basert på informasjonen du finner på nettet, inkludert her på Naturformidleren. Mange sopp kan være variable i form, farge og størrelse, og det er flere arter som har giftige forvekslinger som ikke nødvendigvis kommer frem i denne artikkelen. Kontakt alltid en Soppsakkyndig før du spiser sopp du ikke selv er trygg på. Kontakt Giftinformasjonen på 22 59 13 00 dersom du mistenker at du har spist giftig sopp.