Eurasisk brunbjørn (Ursus arctos arctos), som regel bare kalt for brunbjørn eller bare bjørn, er den underarten brunbjørn vi finner i mesteparten av Europa og her i Norge. Det er vårt største rovpattedyr, og det finnes rundt omtrent 185 bjørner her i landet.
I denne teksten tar jeg utgangspunkt i norsk brunbjørn. Dette er da underarten som kalles eurasisk brunbjørn (Ursus arctos arctos), som finnes i Skandinavia, i Russland og spredt i deler av Mellom- og Øst-Europa. Den oppfører seg relativt likt i Fennoskandia (Norge, Sverige, Finland), mens populasjonene i steder som Spania naturligvis har litt annen atferd og spisemønster. Dersom jeg legger med info om brunbjørn i andre verdensdeler vil det nevnes i sammenheng med dette.
Utseende til brunbjørn
Brunbjørn er et stort dyr med en karakteristisk brun pels over hele kroppen. De har en kraftig kroppsbygning, og det er stor variasjon i størrelsen. Hannene kan bli opptil 325 kg, mens alt mellom 100 og 300 kg er normalt. Hunnene ligger et sted på mellom 60 og 200 kg. Lengden kan også variere stort, fra 1,3m til 2,5m.
Selv om det er store dyr, er de nokså lave. Når de står på alle fire beina vil selv en storvokst hannbjørn kun være rundt én meter høy. De har kraftige poter og lange klør som er ypperlige for å grave i stokker og maurtuer med.
Atferden til brunbjørnen
Brunbjørn er et solitært dyr, altså et dyr som lever alene utenom når moren går med unger. De har territorier som de beskytter mot inntrengere, hvor hannbjørner, kalt bamser, har store territorier som delvis overlapper flere hunnbjørner (kalt binner) sine.
De bruker mesteparten av tiden sin på å vandre i territoriet sitt for å beskytte det samtidig som de leter etter mat. Som mange alt kjenner godt til går de i hi for å sove gjennom vinteren. Dette er en vintersøvn, ikke ekte dvale, og noe de kan bli vekket fra hvis noe eller noen forstyrrer dem.
Bjørner har veldig god luktesans, og bruker denne mye. Siden de er så lave stiller de seg på bakbeina for å lukte, så man ser ofte bjørner som står på to bein for å lukte hva som befinner seg i nærheten. De kan kommunisere med både lukt, lyd og kroppsspråk.
Territoriet til brunbjørn
Alle brunbjørner har et eget territorium, og som nevnt har bamsene veldig store territorier. I kjerneområder kan disse være på rundt 1 500 kvadratkilometer, mens det i utkantsområder med få binner kan være snakk om over 25 000 kvadratkilometer. Dette er større enn fylkene Telemark og Vestfold kombinert, og slike store territorier er mest vanlig i Sibir i Russland.
Binnene har altså mindre territorier, og disse kan være så små som 450 kvadratkilometer, en størrelse som er omtrent på nivå med Oslo kommune.
Innenfor territoriene sine vil de markere ved å gni seg mot røtter og trær, og bruke klørne for å markere på disse for å vise hvor grensa går. De bruker også lukt for å vise hvor grensa går, og andre brunbjørner kan enkelt lukte når de trenger seg inn i territoriet til andre.
Bjørnens hi og vintersøvn
Når snøen begynner å komme, går bjørnen og legger seg i hiet sitt. Dette kan være gravd ut fra en stor maurtue, eller være enklere løst som at den legger seg under en stor gran, i en naturlig hule, i en steinur, eller graver et lite hull under et rotvelt. Gamle hannbjørner gjør det gjerne enkelt, mens binner som skal få unger lager et mer beskyttet hi et et solid hulrom under bakken. Dette er viktig for henne siden ungene fødes uten pels og et beskyttende fettlag slik som voksne bjørner har.
Når de går i vintersøvn senker bjørnen kroppstemperaturen med 4 – 5 grader, og forbrenner derfor mye mindre kroppsfett enn normalt. De mister likevel et sted mellom 25 og 40 % av kroppsvekten sin gjennom vinteren.
Det er viktig å huske at brunbjørner ikke går i dvale, men heller i noe som heter vintersøvn. De kan fint våkne fra vintersøvnen hvis noe forstyrrer dem, og denne varianten minner mer om vanlig dyp søvn enn dvale (som minner mer om en slags koma). Det anslås at omtrent 10 % av alle bjørner forstyrres av mennesker i løpet av vinteren, og disse bjørnene er i dårligere forfatning når våren kommer enn de andre. For gravide binner eller binner med nyfødte unger kan dette ende katastrofalt!
Reproduksjon og oppdragelse av unger
Drektige binner føder typisk 1 til 3 unger inne i hiet, og ungene ligger og dier fra henne mens hun fullfører vintersøvnen sin. De fødes veldig primitive, uten pels og tenner, med lukkede øyne, og er svært sårbare, så det er godt hun ligger trygd med dem i hiet sitt. De dier i hiet frem til de blir 7 til 9 kg store, og da våkner de alle for å ferdes litt ut av hiet på våren.
Når de smått begynner å ferdes utenfor hiet vil de fortsatt die, men spe på med annen mat etter hvert som de får tilgang til denne.
Ungene holder seg tett på moren lenge, og vil fotfølge moren i to år etter at de kommer ut fra hiet. I denne perioden er de hele tiden i fare, da bamser hele tiden jakter på små unger. Dette kalles infanticid, og skjer fordi binna vil komme i brunst kort tid etter at ungene dør, så da får bamsen en sjanse til å pare seg med henne. Man regner med at rundt halvparten av alle bjørnunger mister livet i løpet at det første året sitt.
Den første vinteren sover ungene i hi sammen med moren, og forlater henne en gang neste sommer eller høst. Noen velger også å bli med henne en vinter til, og forlater henne først sommeren etter.
Når ungene forlater moren må de finne seg et eget territorium, noe som er enklere sagt enn gjort ettersom myndighetene ikke ønsker bjørn i mesteparten av landet vårt. Da er det fort gjort at de ungene bamsene roter seg steder de ikke skal være, eller roter seg inn i territoriet til en stor bamse som ikke er fornøyd med nye utfordrere. Livet er litt de unge binnene er litt enklere, og de etablerer gjerne territorium mye nærmere moren, og møter derfor ikke de samme utfordringene som bamsene.
Hva spiser brunbjørner
Bjørnen er en ekte alteter, og nøyaktig hva den spiser avhenger stort av hva som er enkelt tilgjengelig. Det betyr at den endrer kosten sin mye fra årstid til årstid.
Når bjørnen våkner fra hiet om våren, starter den gjerne med å spise en del kjøtt fra kadavre fra dyr som har dødd i løpet av vinteren. Da bruker den luktesansen sin for å oppdage hjortedyr som elg, rådyr, hjort og lignende som av ulike grunner har dødd om vinteren, og spiser det som er igjen av disse. Etter hvert som sola begynner å varme opp bakken våkner maurene, og da starter etegildet for alvor. Da grafser bjørnen ned i maurtuer for å få tak i de næringsrike larvene og eggene som ennå ikke har blitt til fullverdige maur. Disse er mye feitere og mer næringsrike enn selve maurene.
Utover senvåren starter den jakta. Siden brunbjørner er ganske late, går de etter de enkleste byttene, så nyfødte kalver fra elg og hjort står på menyen. Etter hvert som disse vokser seg store er de ikke lenger enkle for bjørnen å drepe, og den velger heller noe annet. En bjørn har ikke nødvendigvis store problemer med å jakte voksne dyr, men det krever mye energi, og den velger heller enklere løsninger.
Utover sommeren spiser bjørnen mye urter (planter / «blomster») og røttene til disse. Den er flink til å velge de urtene med best næring, og finner faktisk frem til veldig proteinrike røtter. Denne perioden er i en slags mellomfase hvor den venter på sensommeren, for da er favorittmaten klar.
På sensommeren og høsten står nemlig blåbær på menyen! Dette vil være hovedføden og den viktigste aktiviteten til brunbjørnen gjennom hele høsten, helt til den går og legger seg i hiet. I denne perioden vil den gå betydelig opp i vekt som følge av de enorme mengdene blåbær den spiser.
Selv om blåbær er favoritten, går det også ned mye krekling, rognebær og tyttebær, og den er slett ikke kresen på hvilke bær den spiser. Alt som inneholder sukker slukes i store jafs!
Bjørn og husdyr
Husdyr, og spesielt sau, er enkle bytter for en bjørn. Når bjørner finner saueflokker kan de drepe relativt mange sau på kort tid, og foretrekker å spise jurene deres, da denne er skikkelig rik på fett. Det blir derfor en del konflikt mellom sauebønder og bjørner.
Utbredelsen til brunbjørn
I Norge finner vi brunbjørnen langs grensa til Sverige, med de største bestandene i Trøndelag, Finnmark og i Innlandet. Brunbjørnen er en allsidig art som trives i skog, og kunne godt ha holdt til i mer eller mindre hele Norge, men begrenses sterkt av hvor den får lov til å være. Det såkalte forvaltningsområde for brunbjørn avgjør nøyaktig hvilke områder den får lov til å leve, og den blir raskt skutt dersom den prøver å etablere seg utenfor disse områdene. Dette er fordi myndighetene ønsker frittgående sauer i de andre områdene, og da passer det dårlig med bjørn der.
Dessverre er brunbjørn veldig dårlig til å lese kartet over forvaltningsområdet (som ligger på Miljødirektoratet sine nettsider), og en del bjørn drepes når den vandrer langt vekk fra disse områdene.
Rovdata har estimert at det trolig er 185 brunbjørner i Norge. Av disse er 105 bamser, og 80 binner.
På verdensbasis finner vi brunbjørn på den nordlige halvkule, og de er først og fremst utbredt i Skandinavia, Russland, Kina og Canada/USA, med spredte populasjoner i Sør-, Mellom-, og Øst-Europa, og i Japan. Tidligere var arten utbredt i hele Europa og deler av Nord-Afrika, men har gradvis blitt utryddet i store deler av dens originale utbredelse.
Er brunbjørn farlig for mennesker?
Det er mange som er redd for å møte på brunbjørn, men svaret er faktisk at den norske brunbjørnen ikke er farlig for mennesker. Disse bjørnene verken jakter eller pleier å oppsøke mennesker, og ser ikke på mennesker som mat.
Bjørner i norske skoger har beviselig trukket seg vekk fra området så fort det har kommet turgåere i nærheten av dem. De bruker både ører og luktesans for å oppdage mennesker, og trekker seg gjerne vekk når vi er et par kilometer unna.
Det betyr også at du trenger en god del flaks for å se en bjørn i naturen, og må bevege deg stille i skogen samtidig som du går i motvind slik at den ikke kan lukte deg. Under disse forutsetningene kan du muligens møte på en bjørn dersom du ferdes i et område med bjørn i.
Om du først møter bjørn i skogen, bør du gjøre deg til kjenne. Snakk til den slik at den oppdager deg. Noen bjørner kan undersøke deg litt, for dette er nysgjerrige dyr, og da vil de stille seg opp på bakbeina for å lukte deg bedre. Deretter er det bare å trekke seg unna, så vil den la deg være i fred.
Omtrent alle angrep av eurasisk brunbjørn stammer fra jegere som har skadeskutt en bjørn, hvor de altså er på bjørnejakt, skyter bjørnen, men klarer å skyte den feil slik at den ikke dør av skuddet. Bjørner har en tendens til å velge å angripe hvis de skal forsvare seg, så både jakthunder og jegere er i en viss fare når de jakter brunbjørn.
Så lenge du unngår å skadeskyte brunbjørner er du med andre ord svært trygg.
Skinnangrep
Det er noen som har opplevd såkalt skinnangrep fra bjørn her i Norge. Dette er et falskt angrep hvor bjørnen først stiller deg på bakbeina, brøler og bråker litt, før den går ned igjen og løper rett mot deg. Så stopper den opp kanskje 1 eller 2 meter foran deg, brøler, og går vekk igjen. Dette er naturligvis sykt skummelt, men heldigvis kun en skremselstaktikk.
Det som skjer i disse situasjonene er typisk at du møter en binne med unger. Mens hun «angriper» deg løper ungene vekk, og klatrer gjerne opp i et tre. Hun har aldri noen plan om å skade, drepe eller spise deg, men kun en plan om å holde deg opptatt mens ungene stikker unna.
Disse skinnangrepene både ser og oppleves veldig skumle, men er faktisk helt ufarlige. Og man har litt av en historie å fortelle i ettertid!
Brunbjørn i andre deler av verden kan være farligere
Selv om den eurasiske brunbjørnen regnes som helt trygg, må man ta litt andre forhåndsregler om man møter en brunbjørn i andre deler av verden. I Nord-Amerika har man jo den kjente grizzlybjørnen (Ursus arctos horribilis), som også er en underart av brunbjørn på lik linje med eurasisk brunbjørn. Denne underarten vil heller ikke angripe og jakte på mennesker, men mangler den naturlige skyheten som eurasiske bjørner har, så møte mellom bjørn og menneske er mye mer vanlig, og da oppstår det også mer konflikt.
I USA regner man med at 1 – 3 mennesker drepes av grizzlybjørn hvert år, så der er det en viss fare. Ikke overraskende er bjørnejegere overrepresentert i denne statistikken, da en skadeskutt grizzlybjørn vil ha angrep som beste forsvar-taktikken hvis den blir skutt på.
Rødlistestatus for brunbjørn
Brunbjørn er regnet som Truet (EN) på den norske rødlisten, men Livskraftig (LC) på den internasjonale rødlisten.