Stor parasollsopp (Macrolepiota procera) er en spiselig sopp som som regnes som veldig god. Den vokser i åpen løv-, bar- eller blandingsskog, og ser ut til å trives aller best der hvor det er litt sand i grunnen.
Utseende til stor parasollsopp
Stor parasollsopp er som navnet sier, stor. Hatten kan bli opptil 30 – 35 centimeter i diameter, mens stilken også kan stikke opptil 40 cm over bakken. Dette er med andre ord en stor sopp som er enkel å se på avstand.
Selve hatten starter som kuleformet og utvikler seg til å bli utbredt med lav pukkel etter hvert som soppen blir moden. Det er frynsete, brune skjell på hatten, mens selve hatten har en lysere brun farge.
Stilken er vatret med brune bånd, og har en karakteristisk dobbel ring. Denne doble ringen kan dessuten flyttes, men har også en tendens til å forsvinne i regnvær eller ved sterk vind.
Utbredelsen til stor parasollsopp
Stor parasollsopp finnes først og fremst i området nært Oslofjorden, men har også blitt funnet i traktene langs Storfjorden i Sunnmøre (nært Valldal), samt spredt på Sørlandet.
De fleste funn er knyttet til åpne områder i skog, men siden soppen er saprotrof trenger den ikke nødvendigvis trær i nærheten for å vokse. Det er også rapportert funn på plener og i parker.
Stor parasollsopp som matsopp
Stor parasollsopp regnes som en god og ettertraktet matsopp, og har normstatus som Spiselig hos Norges sopp- og nyttevekstforening.
Forvekslingsarter for stor parasollsopp
Det er et par ulike sopp som kan forveksles med stor parasollsopp, og det kan være fort gjort å blande litt, spesielt når man finner unge stor parasollsopp. Om du derimot finner en skikkelig stor en er det nesten garantert en stor parasollsopp, for de andre forvekslignsartene har hatter som maks blir 15- 20 cm i diameter.
En vanlig forvekslingsart er rødnende parasollsopp (Chlorophyllum rhacodes). Disse to artene er ganske like, men rødnende parasollsopp har røde flekker ved trykk og alder. Bare se på stilken på bildet under, så ser du tydelig røde områder som ikke finnes på stor parasollsopp. Uansett er det ikke farlig om du finner «feil», da også rødnende parasollsopp er en god matsopp.
En annen forvekslingsart er maurturparasollsopp (Chlorophyllum olivieri). Denne kan enkelt skilles ved at maurtueparasollsopp har stilk uten vatrete bånd slik som stor parasollsopp har. Også maurtueparasollsopp kan rødne ved trykk. Funnsted kan også ha en del å si, for maurtueparasollsopp finnes først og fremst kun i barskog med mye gran. Også dette er en matsopp.
Det er jo mange som er redde for å forveksle stor parasollsopp med den skumle arten kjøttbrun parasollsopp (Lepiota subincarnata), som er fryktet ettersom den inneholder de potensielt dødelige stoffene amatoksiner. Det er heldigvis ikke spesielt vanskelig å skille dem. Kjøttbrun parasollsopp blir bare 2 – 4 cm i diamater, 3 cm høy, mangler ring, og har et helt annet mønster på hatten. I tillegg er den helt ekstremt sjelden, og har kun blitt funnet én gang i Norge.
Denne artikkelen inneholder informasjon om sopp. Aldri prøv å spise eller bruke sopp basert på informasjonen du finner på nettet, inkludert her på Naturformidleren. Mange sopp kan være variable i form, farge og størrelse, og det er flere arter som har giftige forvekslinger som ikke nødvendigvis kommer frem i denne artikkelen. Kontakt alltid en Soppsakkyndig før du spiser sopp du ikke selv er trygg på. Kontakt Giftinformasjonen på 22 59 13 00 dersom du mistenker at du har spist giftig sopp.