Rødpanda er en slekt med rovpattedyr som består av de to artene himalayarødpanda (Ailurus fulgens) og kinarødpanda (Ailurus styani). Man finner rødpandaer i trærne i fjellområder i Himalaya-regionen i Asia. Man trodde lenge at rødpandaene var samme art, men i 2026 vet vi at de er genetisk ulike nok til at man regner de som to ulike arter. Atferden og levesettet er derimot svært likt hos begge artene, så det er grunnen til at de har en felles artsprofil.
Begge artene med rødpanda er sterkt truet av utryddelse, og den største trusselen er avskoging slik at bambus og andre næringskilder forsvinner. Man kan først og fremst skille artene fra hverandre ved at kinarødpanda har tydelige ringer på halen. I naturen finner de på hver sin side av Himalaya-fjellkjeden.
Utseende til rødpanda
Rødpanda har et karakteristisk utseende med den rødoransje kroppen sin med hvite tegninger i ansiktet og på ørene. De er omtrent på størrelse med en stor huskatt, og veier gjerne mellom 4 og 9 kg. Himalayarødpanda er normalt litt mindre enn kinarødpanda. Kroppslengden til begge artene er gjerne mellom 50 og 65 cm, i tillegg til en hale som girt dem 30 til 50 cm ekstra lengde.
Kroppen er dekket av rue dekkhår og en tett, myk og ullen underull. Buken og beina har typiske mørke eller til og med helt sort pels. Hendene er utviklet for å være knallgode til å klatre og samle bambus med, og de beveger seg rolig rundt i trærne.
Man kan skille himalayarødpanda og kinarødpanda ved å se på kinarødpandaen har et mye mer merkant rødfarge og mindre hvitt i ansiktet. I tillegg har kinarødpandaen mye tydeligere ringmønster på halen enn det himalayarødpandaen har.
Slik lever rødpandaen
Rødpandaer finnes i fjellsider på mellom 2 200 og 4 800 meter over havet, og til sammenligning ville altså kun noen få av Norges høyeste fjell være høye nok for rødpandaen. Heldigvis er det mange av disse i fjellområdene hvor rødpandaen holder til. Den lever i fuktig og temperert klima hvor den holder til i hule trestammer og i reder den lager i bartrær. Arten må ha umiddelbar tilgang til ferskvann, og holder seg nesten alltid i gåavstand til en elv, bekk eller liten innsjø.
Alle rødpandaer lever alene, og hevder et territorium som de beskytter mot inntrengende rødpandaer. De tilbringer mesteparten av livet sitt oppe i trær, og bygger reder hvor de kan hvile og sove.
En spesiell egenskap med rødpandaer er at de kan senke stoffskiftet sitt for å bruke veldig lite energi. Da bruker de nesten like lite energi som et dovendyr, og kan tilsynelatende skru opp og ned stoffskiftet som de ønsker. Forskere har funnet ut at rødpandaen skrur ned stoffskiftet sitt når den hviler, og skruer det opp igjen når den leter etter og spiser mat. Når det er veldig kaldt skrur den gjerne ned stoffskiftet mens den legger seg i redet sitt, og har nesten en liten vintersøvn frem til det blir varmere. Dette varer typisk kun gjennom én dag, ikke over hele vinteren som bjørnen sin vintersøvn gjør.
Reproduksjon hos rødpanda
Hver januar til mars er det paringtid for rødpandaer, og da møter hanner og hunner for å pare seg. Hun er typisk kun i brunst i 24 timers tid, så hannen må være rask hvis han vil skaffe seg barn. Etter paringen forlater hannen henne, og hun er alene i oppdragelsen. Etter 114 til 145 dager føder hun typisk én eller to valper i et stort rede hun har laget i et egnet tre.
Den først uken er hun sammen med valpene, før hun smått begynner å forlate redet for å skaffe seg mat. Ungene må derimot være i redet i rundt 3 måneders tid før de tar sine første turer ut. De vil deretter være i territoriet til moren frem til neste brunst, og da jager hun dem vekk for å gjøre seg klar til et nytt kull.
Etter 12 måneders alder er ungene voksne, og kan formere seg selv. De kan faktisk leve i 15 – 17 år i naturen, så arten lever faktisk ganske lenge.
Hva spiser rødpandaen?
Til tross for at rødpanda er et rovpattedyr, spiser den aller mest planter. Faktisk er rundt 98 % av kosten dens planter, og mesteparten av dette er bambusløv eller ferske bambusskudd. I motsetning til kjempepanda, velger rødpanda bambusskuddene sine med omhu, og spiser kun de mest næringsrike delene av planten. Men den spiser også en del blader fra rhododendron (som vokser vilt i disse områdene), og sper på med ting som bær, frukt, sopp, egg, små fugler og små pattedyr innimellom.
Man ser at rødpandaen spiser mest i skumringen på morgen og kveld. Dette er nok fordi det gir best kamuflasje. Men siden den er et rovpattedyr har den ikke mage eller tarmer som er utviklet til å spise så mye plantebasert kost, og den utnytter næringen dårlig. Akkurat som oss mennesker kan den for eksempel ikke bryte ned cellulose i magen sin. Så for å kompensere for dette må rødpandaen bruke store mengder tid på å spise.
Undersøkelser har faktisk vist at rødpandaer kan bruke 12-13 timer hver dag på å spise bambus. Da får den i seg rundt 30 % av kroppsveksten sin i mat, og har dermed også store mengder avføring.
Utbredelsen og rødlistestatus til rødpanda
Rødpanda finnes i dag i to steder i verden. Himalayarødpanda lever i det vestlige Himalaya i de tette skogene i India, Bhutan og Nepal. Den østlige kinarødpandaen finnes som navnet tilsier i Kina. Det blir da på den østlige siden av Himalaya-fjellkjeden.
Begge artene med rødpanda regnes som Truet (EN) på IUCN sin internasjonale rødliste. De ble vurdert av IUCN i 2015 før de ble delt inn i to arter, og vil trolig få ny vurdering når de skal gjenvurderes to to ulike arter. Det er nok dessverre en sjanse for at de er ennå mer truet i 2026, og det ser i alle fall urealistisk ut at de får en mindre truet vurdering.