Frostvokssopp (Hygrophorus hypothejus) er en spiselig sopp som finnes i furuskog i hele Norge. Den er mest kjent for å være en av matsoppene som dukker opp sent og blir værende aller sist i sesongen, og ofte kan man plukke disse et par uker etter de første frostnettene. Om det er mildt vær kan man til og med plukke disse rett før juletider!
Utseende til frostvokssopp
Frostvokssopp har en 3 – 6 cm stor sopphatt som er hvelvet som ung, men utvikler seg til å bli nedsunket med alderen. Voksne sopper har tydelig nedsunket hatt hvor det ofte samler seg vann som du ser på bildet over. Ellers er hatten brun, blank og litt klebrig / slimete. Fargen lysner noe mot kanten.
Stilken blir 5 til 10 cm høy, og har en blekgul farge. Den har en tydelig ringsone, og er slimete.
Som andre vokssopper har den skiver under hatten som har en voksaktig konsistens. Disse skivene er ellers nedløpende, fjernstilte og eggule til rødoransje i fargen. Ofte finner man sopp hvor skivene ser nesten eggedosisfarget ut, noe som skiller seg litt ut fra andre arter, og er karakteristisk for frostvokssoppen. Sporepulver er hvitt.
Utbredelsen og levevilkårene til frostvokssopp
Frostvokssopp vokser i furuskoger, og vokser gjerne opp av lav, lyng eller mose i nærheten av en furu. Den trives godt i skrinn, næringsfattig jord.
Sesongen til frostvokssopp er ganske sent på året, og den kommer først i september. Til gjengjeld kan den bli stående lenge, så langt som ut til midten av desember. Dette kan fort være den siste soppen man kan sanke på slutten av sesongen.. Og om du først finner én, er sjansen stor for flere, da de ofte opptrer i store grupper
Frostvokssopp som matsopp
Frostvokssopp regnes som en matsopp av Norges sopp- og nyttevekstforening, og mange soppsankere mener at det er en god matsopp med mild smak. I motsetning til mange andre sopper med slim, trenger man ikke å fjerne slimlaget på denne, da dette forsvinner av seg selv når man steker den.
Forvekslingsarter for frostvokssopp
Frostvokssopp kan forveksles med andre vokssopper, som for eksempel gulbrun vokssopp (Hygrophorus karstenii) eller lignede arter. Heldigvis er ingen andre de andre vokssoppene giftige, men om de lukter vondt eller får en svartning ved skjæring eller berøring regnes de ikke som matsopp.
Denne artikkelen inneholder informasjon om sopp. Aldri prøv å spise eller bruke sopp basert på informasjonen du finner på nettet, inkludert her på Naturformidleren. Mange sopp kan være variable i form, farge og størrelse, og det er flere arter som har giftige forvekslinger som ikke nødvendigvis kommer frem i denne artikkelen. Kontakt alltid en Soppsakkyndig før du spiser sopp du ikke selv er trygg på. Kontakt Giftinformasjonen på 22 59 13 00 dersom du mistenker at du har spist giftig sopp.