Shiitake

Shiitake (Lentinula edodes) er en vedboende sopp som naturlig finnes i store deler av Asia som Japan og Kina, men som også er kjent for å dyrkes kommersielt verden over, og brukes mye som matsopp på restauranter.

Viltvoksende shiitake i Japan. Foto: Ezonokuma / CC BY-SA 3.0.
Viltvoksende shiitake i Japan. Foto: Ezonokuma / CC BY-SA 3.0.

I naturlig form finner man shiitake på døende eller døde trær, inkludert stubber og trær som har knekt og dødd. De vokser på harde trær som eik, bøk, kastanje, japansk or osv.

Utseende til shiitake

Shiitake har en brun hattfarge som kan opptre i fargenyanser fra ganske lys til veldig mørkebrun. Hatten er dessuten helt rund, vanligvis tydelig oppsprukket, og blir et sted mellom 5 og 15 cm i diameter. Hatten er glatt, men kan virke litt fløyelsaktig. Det kan være hvite partier på hatten, og disse kan nesten se ut som et slags lag på toppen av hatten. Skivene under hatten er hvite eller kremgule.

Stilken er lysbrun eller beige, fibret og seig. Sporepulveret til shiitake er hvitt. De kommersielle og dyrkede variantene kan ha litt ulike karaktertrekk enn viltvarianten, som at de ofte har mye tydeligere hvite partier på hatten.

Shiitakes utbredelse

Shiitake finnes i Kina og landene rundt, som Japan, Nord- og Sør-Korea. Den er nokså vanlig og populær som matsopp i disse landene. Shiitake finnes ikke vilt i Norge.

Shiitake som matsopp

Shiitake er en populær matsopp som dyrkes i et stort, kommersielt omfang. Det er spesielt shiitake dyrket i Kina som dominerer på markedet, hvor de dyrkes på eikestokker utendørs eller i veksthus. Den selges både som fersk og tørket, og den ferske soppen er kjent for å ha veldig god holdbarhet sammenlignet med andre sopparter.

Det er også mulig å dyrke shiitake på strøsubstrat innendørs, og det er flere som dyrker egen shiitake hjemme. Denne regnes som litt mer krevende enn f.eks blågrå østerssopp (Pleurotus ostreatus) eller sitronøsterssopp (Pleurotus citrinopileatus), men er likevel fullt mulig å få til.


Denne artikkelen inneholder informasjon om sopp. Aldri prøv å spise eller bruke sopp basert på informasjonen du finner på nettet, inkludert her på Naturformidleren. Mange sopp kan være variable i form, farge og størrelse, og det er flere arter som har giftige forvekslinger som ikke nødvendigvis kommer frem i denne artikkelen. Kontakt alltid en Soppsakkyndig før du spiser sopp du ikke selv er trygg på. Kontakt Giftinformasjonen på 22 59 13 00 dersom du mistenker at du har spist giftig sopp.