Blågrå østerssopp (Pleurotus ostreatus) er en soppart som finnes vilt i Norge, kjent både for å være en god matsopp og for å være en god sopp for de som ønsker å dyrke sopp selv innendørs. Man kan ofte finne blågrå østerssopp til salgs på butikker her i Norge, men selges da typisk under navnet østersopp.
I naturen vokser blågrå østerssopp på dødt trevirke som stubber og døde trær. I motsetning til mange vedboende arter tror man at blågrå østerssopp kun vokser på trær som allerede er døde, og den der derfor trolig ikke en parasitt, men venter til treet er dødt før den kan etablere seg.
Utseende til blågrå østerssopp
Blågrå østerssopp er ofte tro til navnet sitt og har derfor en blågrå hatt, men denne kan faktisk variere en del. Noen er nesten helt hvite, mens andre heller mer mot brune farger. Størrelsen på hatten kan være mellom 5 og 25 centimeter i diameter, så det er en relativt stor sopp som vokser ut fra trestammene. Hatten har ofte en innrullet kant. Skivene er hvite og nedløpende over stilken uten et tydelig skille mellom stilk og skiver.
Stilken er lys eller hvit, men ofte ser man ikke stilken i det hele tatt, og det ser nesten ut som om hatten vokser rett ut fra treet. Først når man sanker den ser man en kort, hvit stilk. Ved basis hvor stilken fester seg til treet er det små hår.
Utbredelsen til blågrå østerssopp
Blågrå østerssopp finnes i nesten hele verden, med unntak av Nord-Amerika. Den er også vanlig her i Norge, og finnes i hele landet selv om den er desidert vanligst på Østlandet, og langs kysten i Sør- og Vest-Norge.
Blågrå østerssopp kan vokse på de aller fleste løvtrær, men ikke på bartrær som gran og furu.
Blågrå østerssopp sin spiselighet
Blågrå østerssopp er spiselig, og regnes som en veldig god matsopp. Den har et smaksrikt og kjøttfullt soppkjøtt, som er rikt på umamismak.
Dyrking av blågrå østerssopp
Man regner blågrå østerssopp for å være en av de soppene som er enklest å dyrke, og den vokser på en rekke ulike strøsubstrater som kli, halm, kaffegrut osv. Den har derfor blitt populær å dyrke hjemme i ferdige kit, og med en daglig vannspray vil alle og enhver klare å dyrke frem egne blågrå østerssopp på kjøkkenet.
Dette fungerer i praksis ved at man kjøper et kit, skjærer et hull i det, og dusjer hullet med vann 2 -3 ganger om dagen i en ukes tid, så kommer østerssoppen ut av hullet.
Det er også stor kommersiell dyrking av blågrå østerssopp, og den er nokså vanlig å finne i butkker under navnet østerssopp. Den dyrkes kommersielt i mange steder i verden, inkludert her i Norge.
Forvekslingsarter for blågrå østerssopp
Det er svært vanskelig å skille blågrå østerssopp fra bjørkeøsterssopp (Pleurotus pulmonarius). Disse artene ser i praksis helt identiske ut, men du kan skille dem ved å bruke mikroskop og se på sporerne. Bjørkeøsterssopp trives best på bjørk, men den kan også dukke opp på andre trær.
Ellers er det mulig å forveksle blågrå østerssopp med krittøsterssopp (Pleurocybella porrigens). Denne er mye hvitere (som i kritthvit) og litt mindre, samt har mye skjærere soppkjøtt enn blågrå østerssopp har.
En siste potensiell forveksling i norske skoger er lærhatter (Panellus spp.). Disse kan ligne, og er ikke egnet som matsopp. Man kan heldigvis skille dem nokså enkelt ved at alle lærhatter har et tydelig skille mellom skiver og stilk.
Det er i tillegg flere andre forvekslignsarter i andre deler av verden.
Denne artikkelen inneholder informasjon om sopp. Aldri prøv å spise eller bruke sopp basert på informasjonen du finner på nettet, inkludert her på Naturformidleren. Mange sopp kan være variable i form, farge og størrelse, og det er flere arter som har giftige forvekslinger som ikke nødvendigvis kommer frem i denne artikkelen. Kontakt alltid en Soppsakkyndig før du spiser sopp du ikke selv er trygg på. Kontakt Giftinformasjonen på 22 59 13 00 dersom du mistenker at du har spist giftig sopp.