Kransslørsopp (Cortinarius triumphans) er en slørsopp som danner mykorrhiza med bjørk (Betula pubescens). Den vokser ofte i hager, i alleer, på plener, og i parker, og er en ganske vanlig sopp. Den var tidligere regnet som «Ikke matsopp» av Norges sopp- og nyttevekstforbund, men regnes per 2026 som «Spiselig«.
Kransslørsopp er en typisk høstsopp. Den finnes i hele Norge, men er vanligst på Østlandet og i Trøndelag. Den er helt avhengig av bjørk for å vokse. Lukten til kransslørsopp er mild reddikaktig.
Utseende til kransslørsopp
Hatten til kransslørsopp kan bli mellom 6 og 12 centimeter bred, og er rund til utbredt. Den har ofte er buktet kant. Fargen er okergul eller gulbrun, og selve konsistensen på hatten er klebrig når den er tørr, og slimete når den er fuktig.
Skivene er tette og gråhvite, men blir okerbrune med tid ettersom de brune sporene farger dem. Kjøttet i soppen er hvitt og kompakt.
Stilken er mellom 7 og 14 centimeter lang. Den er fast og kjøttfull med en hvitaktig eller blekgul basisfarge med okergule bånd eller skjellkranser. Navnet sitt har den fått fra slørrestene som gir den en slags krans på stilken. Denne kan altså falle av fra soppen, men er et veldig godt kjennetegn når den sitter som den skal.
Er kransslørsopp spiselig?
Kransslørsopp har, og har forsåvidt alltid vært, spiselig. Den er helt trygg å spise, men grunnen til at den ikke tidligere ble godkjent på soppkontroller og gikk under status «Ikke matsopp» er at den kan være forvekslingsart til den veldig giftige spiss giftslørsopp (Cortinarius rubellus) som inneholder det dødelige giftstoffet orellanin.
På grunn av den potensielt farlige forvekslingen anbefales denne kun til erfarne sopplukkere som er trygge på å skille denne soppen fra forvekslingsarter.
Smaken til kransslørsopp beskrives som mild av noen, og litt bitter av andre. Selv har jeg ikke fått smak den.
Forvekslingsarter til kransslørsopp
Den store frykten med kransslørsopp er jo at man skal forveksle den med spiss giftslørsopp (Cortinarius rubellus) eller eventuelt butt giftslørsopp (Cortinarius orellanus), selv om disse ikke egentlig er så veldig like.
Først og fremst er fargen ulik. Spiss giftslørsopp er brun på hatten, ikke okergul eller gulbrun. Det samme gjelder grunnfargen på stilken. Hatten til kransslørsopp blir altså klebrig og slimete når den er fuktig, mens spiss giftslørsopp sin er tørr.
Ellers er spiss giftslørsopp en smalere og spinklere sopp enn kransslørsopp, med mye mindre kjøttfull stilk.
Slørrestene på stilken er også et godt kjennetegn, selv om disse kan bli ødelagte eller være variable som følge av vær og vind. Hos kransslørsopp er disse slørrestene tydelig «kransete», mens det på spiss giftslørsopp kun er mønster.
Ellers er det verdt å være klar over at det er ekstremt mange slørsopp her i Norge, og mange av disse er brune, gulbrune eller gulaktige i fargen. Så det er potensielt også mange andre forvekslinger.
Denne artikkelen inneholder informasjon om sopp. Aldri prøv å spise eller bruke sopp basert på informasjonen du finner på nettet, inkludert her på Naturformidleren. Mange sopp kan være variable i form, farge og størrelse, og det er flere arter som har giftige forvekslinger som ikke nødvendigvis kommer frem i denne artikkelen. Kontakt alltid en Soppsakkyndig før du spiser sopp du ikke selv er trygg på. Kontakt Giftinformasjonen på 22 59 13 00 dersom du mistenker at du har spist giftig sopp.