Kommensalisme, også kjent som kommensalistisk symbiose, er en type samarbeid mellom to ulike arter hvor den ene parten tjener på samarbeidet, mens det ikke påvirker den andre arten verken positivt eller negativt. Dette skriver vi som (+/0), og er et vanlig skue i naturen, da mange arter drar nytte av andre arter uten å «gi noe tilbake».
Andre typer symbiose er mutualistisk symbiose (+/+) hvor begge parter tjener på samarbeidet, og parasittisk symbiose (+/-) hvor én art tjener og den andre arten taper på samarbeidet.
Eksempler på kommensalisme
Blomster og trær
Et typisk og godt eksempel på kommensalisme er blomster som ikke tåler sterk sollys, og dermed vokser i skyggen av et tre. For eksempel vil arten gjøksyre (Oxalis acetosella) alltid trives best på skyggefull skogbunn hvor store grantrær blokkerer for det meste av den sterke sola.
Her er tanken at gjøksyra tjener mye på dette samarbeidet, mens det på andre siden ikke påvirker grantreet i det hele tatt.
Bakterier i smådyr i huden vår
Et annet klassisk eksempel på kommensalisme er bakterier og smådyr som bor i huden vår. De fleste av disse lever der hele livet vårt uten at vi merker noe til dem. De spiser døde hudceller og fettsyrer i huden, men det påvirker ikke oss mennesker eller andre dyr som har slike smådyr og bakterier negativt. Her må vi også huske på å skille mellom disse kommensalistiske smådyrene, og de som faktisk påvirker oss negativt som lus eller skabb. Om de påvirker oss negativt er de heller parasittiske.
Store rovdyr, og mellomstore og små åtseletere
Et tredje eksempel er med rovdyr og mindre kjøttetende dyr. Her ser man ofte at store rovdyr dreper og spiser deler av et dyr, og når de er ferdig med det de vil ha, kommer små rovdyr eller altetere til for å spise restkjøttet. Dette kjøttet som er igjen er typisk ikke like godt eller interessant for rovdyret selv, så det spiller ingen rolle om noen kommer for å spise restene som ellers bare ville råtnet.
Det er utrolig mange slike kommensalistiske symbioser mellom rovdyr og mindre kjøttetere. For eksempel kan vi se på gaupa (Lynx lynx) som dreper rådyr (Capreolus capreolus). Gaupene har en tendens til å kun spise fileten, og la store mengder ligge igjen. Da kan både rødrev (Vulpes vulpes), grevling (Meles meles), kråker (Corvus cornix) og en hel haug andre mellomstore og små kjøttere spise det som ligger igjen.
Ellers skjer det samme omtrent i alle næringskjeder med store rovdyr rundt om i verden, både på land og i havet. Små og mellomstore dyr får gratis mat, og noen arter har til og med spesialisert seg på å leve av slike rester.
Tilsynelatende kommensalistisk, men kanskje noe annet?
Det er viktig å tenke over at ting som ved første øyekast virker til å være kommensalisme, ikke nødvendigvis er det. Kanskje er det en positiv eller negativ effekt vi ennå ikke har oppdaget? Kanskje blomstene i eksempelet over påvirker treet i nærheten, for eksempel ved at de tar næring fra jorda som treet ellers ville ha nytt av? Da ville de i såfall vært parasittiske. Eventuelt kanskje det er omvendt, at blomstene bidrar til å sirkulere næringsstoffene i jorda for å skape bedre forhold for treets røtter? I såfall er symbiosen mutualistisk.
Poenget er i alle fall at det kan godt være interaksjoner vi mennesker ennå ikke har oppdaget eller forstått som gjør at symbiosen går i en annen retning enn det vi tror.