Det er få ting som gir like tydelig vårfølelse som når man finner årets første hestehov (Tussilago farfara). I de ellers brune og grå omgivelsene stikker disse knallgule blomstene seg tydelig ut, og da vet du med sikkerhet at nå er vinteren på vei vekk – i alle fall for i år. Snart er det tid for varme, lyse kvelder, sommerferie og liv overalt i naturen.
De fleste av oss har derfor allerede et forhold til denne nokså vanlige planten, men men har du noen gang tenkt over hvorfor det er akkurat hestehov som alltid dukker opp først på våren, og ikke andre blomster?
Slik kommer hestehoven først opp på våren
Hestehoven benytter seg av nisjen hvor den vokser tidlig på året – før andre planter rekker å spire, for å overleve i en utfordrende hverdag hvor det er hard konkurranse om tilgang til sollys og pollinerende insekter. Dens strategi er altså å vokse opp og blomstre før alle de andre er klare, for da vil vårpollinatorene være hjelpsomme med å spre pollenet dens, og den trenger ikke å konkurrere om sollys.
Så hvordan gjør det denne? Først og fremst lager den knoppene sine på høsten. Om du graver i jorda hvor du vanligvis finner hestehov på vinteren, vil du finne blomsterknoppene klare rett under jordoverflaten. De ser ut som små, brune egg som ligger klare til å stige opp av jorden og åpne seg. De venter bare på våren, og lar seg ikke vente på når den første vårsola dukker opp.
Selve knoppen reagerer ved at et hormon trigges når det utsettes for varme. Da vet den at snøen har smeltet og jorda tiner, og det er på tide å vokse opp av jorden! Derfor kan man noen ganger oppdage hestehov i solrike områder så tidlig som feburar eller mars enkelte steder.
Usynkrone blader og blomster
Neste gang du finner en hestehov vil jeg at du skal prøve å finne bladet. Hvor er det egentlig? Om du finner bladet sammen med blomsten blir jeg imponert!
Hestehoven har nemlig enda en strategi for å kunne spre pollenet sitt så tidlig. Når blomsten popper opp av jorda på tidlig vår er det ikke spesielt mye energi å få av sola. Det er relativt korte dager, sola varmer ikke like godt, og sola henger lavere på himmelen. De fleste andre blomster må derfor vente til senere på våren før de kan begynne å vokse. Det er rett og slett for lite sol til at fotosyntese lønner seg skikkelig ennå.
Hestehoven løser dette problemet ved at den venter til sensommeren med å lage bladene sine. Da er det godt og varmt, og mange av de sterkeste konkurrentene har allerede begynt å visne! Da er det en perfekt tid for å sende opp de nyreformede bladene sine for å få sol. Hestehov, akkurat som nesten alle andre planter, får jo energien sin ved å gjøre om solenergi til sukker via fotosyntesen.
Energien bladene får bruker den for å utvikle nye knopper som ligger sovende frem til neste vår, og ikke minst utvikle rotsystemet sitt. Den trenger ikke å bruke opp all energien sin for å lage knopper og blomster med det samme, men kan bruke hele høsten for å samle opp nok energi til å lage knoppene til neste vår.
Rotsystemet til hestehoven er for øvriv stort og omfattende, og den har mye energi lagret i røttene sine. Hvis du kommer tilbake til et område med hestehov på høsten for å se bladene skjønner du godt hvorfor, for disse kan totalt dominere området. Om du begynner å se på røttene kan det ofte vise seg at alle disse bladene egentlig tilhører én og samme plante.
Livssyklusen gjennom året
Året til hestehoven starter altså med at store rotsystemer med ferdige knopper ligger klare for å vente på at snøen smelter eller tæla slipper. Så fort det blir varme i bakken spretter blomsten opp som den første av sitt slag, og nyter godt av jobben til pollinerende insekter som frakter pollenet dens til andre planter.
Utpå sommeren dør hestehovblomsten, og sprer frøene sine med vinden. Først nå begynner bladene å vokse, og plutselig er hele området fullt av disse nyreformede hestehovbladene. Disse blir stående til godt utpå høsten for å samle all energien den trenger til røttene sine, for å begynne syklusen på nytt neste år.
Alle planter har egne strategier
For mange er det kanskje litt rart å tenke på at planter har strategier som dette som de bruker for å vinne over konkurrenter, men i virkeligheten har alle planter en strategi, og noen er mer spesialisert enn andre. Til tross for hva mange tenker, er sol en begrenset ressurs for planter, og kun de plantene som vokser seg høyest eller finner andre måter for å få sollys på, får faktisk nok sol til å overleve.
Trær er et annet godt eksempel på en spesialisert strategi – de vokser seg nemlig så høye at ingen klarer å vokse over dem, så de får altså mye sollys. Kun de største trærne får mye sol, mens de mindre trærne som vokser i skyggen av disse må klare seg med restene.
Om du går opp på fjellet finner du helt andre strategier. Her velger ofte plantene en strategi som innebærer at de ikke vokser seg store, men heller fokuserer energien sin på å gjennomføre livssyklusen sin på mye kortere tid enn plantene i lavlandet.
I tillegg er det en haug flere ulike strategier og adaptasjoner i planteriket, og vær du sikker, alle planter har en eller annen strategi for å sikre at de skal overleve i en utfordrende verden.